Hevn i urettens verden
Folkemord fører overraskende sjelden til hevn, og hevn endrer sjelden de politiske styrkeforholdene. Kan hevn likevel være rett under visse omstendigheter?
Folkemord i fortiden og nåtiden
Helt siden begrepet ble formulert i 1944, har jurister og historikere diskutert hva som bør kalles et folkemord. I dag kan fortiden belyse nåtiden med en sammenligning av folkemordet på armenerne og Israels framferd i Gaza.
Framtiden starter nå
Kriser er en anledning til å stake ut en ny kurs. I dag kan vi velge en ny økonomi som ikke bare dekker reelle behov, men også reparerer og respekterer planetens økologiske balanse.
Alt kan repareres
Siden krisen i 1929 har forbruksvarene våre fått stadig kortere levetid. For å redde miljøet må vi bremse forbruket vårt. Men hvordan endre en bærebjelke i et system som nesten all vår politikk er bygd rundt?
Nattens krise
Lysforurensning er i ferd med å utslette natten for mange mennesker. Det som en gang var en selvfølge er nå blitt et gode. Mørket er blitt en politisk sak.
Trippelkrisens anatomi
For ti år siden brøt den verste finanskrisen siden 1929 ut. Sjokkbølgene farer ennå over verden, med økonomisk stagnasjon og diskreditering av politikken. Samtidig lurer en global miljøkatastrofe i bakgrunnen. Er det en sammenheng mellom krisene?
Det vi (virkelig) har behov for
Etterkrigstidens kapitalisme var basert på et umettelig forbruksbegjær, som nå blir stadig mindre forenlig med planetens ressurser. Vi må revurdere hva vi har behov for, for å skape et tilfredsstillende og bærekraftig samfunn.
Forgjengelig demokrati
Mange mener at allmenn stemmerett er demokratiseringens endepunkt, og at en reversering av prosessen er umulig. Men ferden mot stemmerett har aldri vært en lineær prosess.
Privatiserte katastrofer
Tørke, orkaner og oversvømmelser skaper menneskelige drama verden over. Men gjeldskvalte stater sliter med å betale kostnadene. Derfor vender de seg til finansmarkedene, og nye katastrofale finansprodukter.
EUs cæsarisme
Sarkasme, oppmuntring eller gravskrift?
Tildelingen av Nobels fredspris til EU er forunderlig i en tid da Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen fører en budsjettkrig mot flere medlemsland. Tildelingen gir anledning til å drøfte hvilket politisk regime EU egentlig er.
Gramscis globaliserte idékamp
Analysene til Antonio Gramsci siteres ofte både til høyre og til venstre, men leses sjelden. Italieneren mente man måtte trekke de lavere klassene ut av den dominerende ideologien for å erobre makten. Fra Europa til India og Latin-Amerika har skriftene hatt dyp påvirkning på mange politiske bevegelser og tenkere.