Slutt på idyllen?
Putin håper den symbolske avstandstakningen til Tsjetsjenia kan forsterke nervøsiteten i visse deler av statsapparatet.
Putin håper den symbolske avstandstakningen til Tsjetsjenia kan forsterke nervøsiteten i visse deler av statsapparatet.
Byggingen av verdens høyeste demning har startet opp igjen. Tadsjikistan ser den som avgjørende for landets utvikling og nasjonalforståelse, men naboene frykter prosjektet som vil demme opp mye av vannforsyningen til den døende Aralsjøen.
Russland forklart av varmen. Russiske byer varmes opp av en foreldet etterlevning fra Sovjettiden. Verdens største og eldste oppvarmingssystem er kostbart og energisløsende, men en modernisering vil koste Putin dyrt.
Skifergass endrer maktforholdene i verden. Om to–tre år vil USA bli en større oljeprodusent enn Saudi-Arabia. Den tidligere storimportøren av olje og gass, kan innen 15 år bli eksportør. Mens Russland ser ut til å bli skifergassrevolusjonens store taper.
En stor gruveboom endrer Mongolias tradisjonelle nomadeliv. Nomadene tar med seg teltene og bosetter seg i provisoriske bydeler utenfor den fattige og svært forurensede hovedstaden Ulan Bator.
Streikebølgen i flere kasakhstanske oljefirma i 2011 ble brutalt slått ned av president Nursultan Nazarbajev. Men regimet har ikke klart å temme arbeidernes sinne. Befolkningen blir stadig mer irritert av rikdommen til landets ledere.
«Det store spillet» er i gang igjen. På begynnelsen av 1800-tallet kjempet de store imperiene om kontroll over Sentral-Asia. Kampen endte i 1907, da Storbritannia og Russland ble enige om en maktfordeling. Etter Sovjetunionens fall har Russlands kontroll over området blitt svekket. Nå melder verdens stormakter seg igjen på kampen om området. Takket være «krigen mot terror» og «fargerevolusjonene» i Øst-Europa har USA vunnet innpass i de tidligere sovjetrepublikkene. Kina har gjort store innkjøp av oljeaksjer i Sentral-Asia, og åpnet en rørledning mellom Kasakhstan og Kina. 1800-tallets «store spill» er i ferd med å gjenta seg på bekostning av menneskerettigheter og «vestlige verdier».
Oransjerevolusjonen i Ukraina føyer seg inn i et mønster av fredelige revolusjoner som fremstår som spontane, men som i virkeligheten er planlagt over lang tid–med støtte blant annet fra amerikanske stiftelser. Er dette den «myke» siden av USAs utenrikspolitikk?