Stat og privat i utviklingsland
Med GATS-avtalen trenger ikke privatiseringene å være «effektive» for å bli obligatoriske.
Med GATS-avtalen trenger ikke privatiseringene å være «effektive» for å bli obligatoriske.
Harvard-professoren Samuel Huntington, som er mest kjent for sin teori om «sivilisasjonenes sammenstøt», hadde allerede på 1960-tallet liten tro på spredning av «amerikansk demokrati» til fattige land i den tredje verden.
Arnold Schwarzenegger vant guvernørvalget ved å begrense sine offentlige opptredener til underholdningsprogrammer på tv, og generelt snakke minst mulig om politikk. Han henvendte seg til «folket», men var likevel de rikes kandidat.
I en artikkel som vakte oppsikt, tok Ray Stannard Baker avstand fra jernbaneselskapenes fremgangsmåter:
Det er lenge siden amerikansk presse anså det som sin plikt å avsløre korrupsjon, maktkonsentrasjon og utnytting, men leser man hundre år gammel amerikansk «møkkagraversjournalistikk», vandrer tankene lett til dagens multinasjonale selskaper. Men hvem skal i dag granske de mektige konglomeratene, når mediene selv inngår i dem?
I 2001 var amerikansk mediesektor dominert av kun ti store selskaper. De fleste av dem blir styrt av forretningsmenn med utdannelse fra business schools. Deres forpliktelse overfor aksjonærer og interesser i bedriftenes børsnoteringer seirer nesten alltid over redaktørenes og produsentenes protester.