En intellektuell gigant
Til minne om Fredric Jameson (1934–2024).
Hjerne-datamaskin-grensesnittet til Elon Musks Neuralink vil ikke bare avskaffe språket til fordel for direkte tankekommunikasjon, men også den menneskelige seksualiteten.
Filmer som Barbie og Oppenheimer viser oss at ideologiske fantasier og virkelighet ikke er motsetninger. I hjertet av selv den mørkeste virkelighet snubler vi over fantasier.
Som sovjetleder forsto ikke Mikhail Gorbatsjov at han ville utløse et skred som skulle forandre verden da han lanserte slagordene glasnost og perestrojka.
Koronaepidemien tvinger brutalt på oss erkjennelsen av at den klassiske definisjonen av samfunnet – som menneskene seg imellom – ikke lenger gir mening.
Den som ikke vil forsvare Assange bør også tie om kinesernes misbruk av den digitale kontrollen.
Julian Assange har ikke spionert på folket for de som sitter med makten, han har spionert på de med makten for folket. Det er grunnen til at bare vi, folket, kan hjelpe ham nå.
Det er et trist tegn på dagens leie tilstand at når vi blir konfrontert med et politisk alternativ og bedt om å velge side, selv bare den minst verste, påtvinger det seg ofte ett svar: «Men begge er verst!»
I det øyeblikket vi aksepterer at vi lever på Romskipet Jorden, blir den akutte oppgaven å sivilisere sivilisasjonene.
Vår tendens til å sette alt vårt håp til et heltemodig enkeltindivid, viser galskapen i dagens anspente geopolitiske situasjon.
Blade Runner 2049 viser motsetningene innad i herskerklassen, men unnlater å stille det sentrale spørsmålet: Vil vår verden fortsatt være menneskelig, når androidene blir del av den?
Agatha Christies villeste idé er i ferd med å bli et talende bilde på vår tid med «ledere» som Donald Trump og Kim Jung-un. Vi er nå alle som en gruppe passasjerer på vei til Frankfurt.
Kanskje finnes det ingen større kjærlighet enn kjærligheten til et revolusjonært par, hvor hver av de to elskende er rede til å forlate hverandre hvis revolusjonen krever det.
Å påta oss ansvaret for miljøkatastrofen kan være en slu måte å unngå å erkjenne katastrofens virkelige dimensjoner på. Vi liker å være skyldige, for hvis vi er skyldige, da avhenger alt av oss.
Den kubanske sosialismen har levd videre de siste tiårene bare fordi den ennå ikke har oppdaget at den allerede er død.
Det virkelige spørsmålet er ikke om innvandrere er en reell trussel mot Europa, men hva denne besettelsen sier om Europa. En erkjennelse av at vi alle er snåle galninger, er det eneste håpet for en sameksistens av ulike levesett.
Politikere, banksjefer og ledere har alltid vært grådige, så hva er det i vårt juridiske og økonomiske system som gjør at de i så stor grad får realisert sin grådighet?
Kunsten å gjøre fra seg i full offentlighet. Vi må ikke la oss lure av Trumps provokasjoner og vulgære utbrudd. De dekker bare over hvor ordinær politikken hans er.
Europa må behandle flyktningene på en verdig måte. Alternativet er et nytt barbari.
Hvis det er én ting som er bra med kapitalismen, så er det at under den eksisterer ikke lenger Moder Jord. McKenzie Warks Molecular Red gir ifølge Slavoj Zizek noen svar på miljøtenkningens største villfarelser.
USA er blitt den fallende supermakten det britiske imperiet var rundt 1900, og den globale situasjonen er like eksplosiv. Hvis vi ikke stopper nå, går vi mot katastrofe, mener Slavoj Zizek.
Hvor skjør er ikke islamistenes tro hvis de føler seg truet av en idiotisk karikatur i et satirisk ukeblad, skriver Slavoj Zizek.
Venstresidens bortforklaring av de brutale hendelsene i Rotherham er en dårlig skjult rasisme. Å stille spørsmål om ukultur er en etisk-politisk plikt for alle frigjøringsforkjempere.
Handelsavtalen TISA er en trist men presis indikasjon på hvordan det står til med demokratiet i de vestlige liberale demokratiene. Friheten ligger ikke lenger i det demokratiske systemet, men i en påtvungen valgfrihet som fratar oss friheten til å velge radikal endring.