Kamala Harris og illusjonen om endring
Kamala Harris har utvilsomt gitt ny energi til Demokratenes valgkamp. Men hvilken politikk står hun egentlig for?
Kamala Harris har utvilsomt gitt ny energi til Demokratenes valgkamp. Men hvilken politikk står hun egentlig for?
Nesten ingen samler på frimerker lenger. Å begynne med frimerkesamling igjen, er å begi seg inn i en verden av utdødde nasjonalfortellinger og gremmes over fortidens forstokkede normalitet, skriver Thomas Frank.
Trump fikk til lite konkret i en presidentgjerning preget av narsissisme og ekstrem inkompetanse. Samtidig framstilte landets medier ham som en agent for en fremmed makt, en tyrann og en ny Hitler, i et hysteri som vil sette et varig preg på amerikansk politikk.
Gråten sitter løst i amerikansk politikk. Alle gråter, og alle mobber andre for å gråte.
Mens presidentvalget nærmer seg virker USA fanget i en konkurranse om å spre frykt og panikk. Begge sider av det politiske spekteret beskylder hverandre for å være en trussel mot demokratiet og sivilisasjonen.
Donald Trump og Jair Bolsonaros ignorante håndtering av koronapandemien har styrket ideen om at «populister» er fiendtlige til vitenskapen generelt, og legevitenskapen spesielt. USAs og Canadas historie viser det motsatte.
Covid-19 har ført til økonomisk kaos i USA, og en mulighet for radikale politiske endringer. Men Joe Biden lover at ingenting vil endre seg hvis han vinner presidentvalget.
At Demokratenes liberale verden tiltrekker seg hyklere som Weinstein, bør ikke komme som noen overraskelse, mener Thomas Frank.
Etter en vellykket nedrakking av Bernie Sanders, trodde den amerikanske pressen at de kunne gjøre det samme med Trump. Vil historien tilgi dem?
Med en ukes mellomrom avdekket Demokratenes og Republikanernes landsmøter tilstanden til dagens amerikanske politikk. På den ene siden en mann uten hemninger som partilederne hater, på den andre en kandidat uten annet politisk prosjekt enn å slå motstanderen med en moralsk posering ingen tror på.
Siden 2008 har ulikhetene økt stort i USA. For Obama-administrasjonen skryter av å ha fått ned arbeidsledigheten, men er mindre opptatt av fattige arbeidere av enn å overøse Silicon Valley med penger.
USAs hurtigmatkjeder er ikke restauranter, men matsystemer betjent av billig ufaglært arbeidskraft. Lønna er så dårlig at arbeiderne årlig mottar sju milliarder dollar i sosialhjelp. Sist sommer gikk de til streik i North Carolina.
Occupy Wall Street begynte med et smell. Hatet mot Wall Street må ha vært den mest populære saken den amerikanske venstresiden har hatt siden 1930-tallet. De hadde et perfekt slagord og de klarte å fange offentlighetens fantasi. Likevel mislyktes bevegelsen, i motsetning til dens onde tvilling, Tea Party.
Maktesløs overfor arbeidsledigheten og økende offentlig gjeld, står Obama svekket tilbake etter sin første periode. Alt ligger til rette for en konservativ seier, hvis Republikanerne klarer å finne en noenlunde normal kandidat.
Frigjøringsmarkedsføringen på 90-tallet var vellykket fordi den utga seg for å være et kritisk opprør mot forbrukersamfunnet.
Hvis venstresiden i USA skal vinne frem, må den begynne å snakke med de mange vanlige amerikanere som stemmer på Bush – og tror det er et slag mot landets elite.