Ingen norsk uttrekning fra Irak
Norge har fortsatt styrker tilstede i Irak, og det foreligger planer om å trene opp irakiske offiserer i Norge. Synes utenrikspolitikerne at det er i orden?
Petersens problem
Utenriksminister Jan Petersen vil helst slippe å bli konfrontert med avsløringer om norsk våpenutlån til Irak-krigen. Han nekter å kommentere sine egne påstander om masseødeleggelsesvåpen i Irak. Vi ser tilbake på Petersens uttalelser i opptakten til Irak-krigen.
Grenser for solidaritet
Mange europeiske land, deriblant Norge, har funnet det nødvendig å beskytte seg mot arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene i øst. Overgangsreglene kritiseres for å fokusere på nasjonale privilegier fremfor internasjonal solidaritet.
Naturressurser finansierer
En modell for ideen om en samfunnslønn finnes i Alaska. Der innførte man allerede i 1983 en type borgerinntektssystem, en såkalt dividende (utbytte). The Alaska Permanent Fund, som ble etablert for å sikre befolkningens felles arverettigheter til olje- og andre naturressurser, fordeler hvert år deler av overskuddet fra investeringer i aksjer, obligasjoner og statlig eiendom. Mottakerne er samtlige kvinner, menn og barn som har vært bosatt i Alaska i minst ett år. Det årlige utbyttet varierer, og i 2003 ble det utbetalt 1107 dollar, den laveste dividenden på mange år. I 2000 var beløpet i underkant av 2000 dollar per person. Det betyr at en familie på fire mottok tilsvarende rundt 75.000 kroner. I Sør-Afrika har det også vært omfattende diskusjoner rundt forslaget om å innføre en månedlig grunninntekt på 100 rand (omtrent 100 kroner) til alle mellom 7 og 65 år. Fattigdommen i Sør-Afrika er omfattende og arbeidsløsheten er høy. Derfor har fagforeninger kjempet for den konstitusjonelle rettigheten til en universell ytelse til alle fra vugge til grav. En slik ytelse vil løfte 22 millioner mennesker ut av dyp fattigdom. Også i Brasil skjer det en lignende utvikling. Den 8. januar i år signerte president Lula en oppsiktsvekkende lov som skal utrydde sult og utjevne sosiale forskjeller i en av verdens minst egalitære stater. Det handler om det ambisiøse prosjektet om å etablere en «betingelsesløs grunninntekt, eller borgerinntekt» for alle brasilianske statsborgere og utlendinger som har bodd i Brasil i fem år eller mer. Inntekten skal utbetales månedlig med samme beløp til alle, og «dekke minimumsutgifter til mat, bolig, utdannelse og helseomsorg». Loven trer i kraft i 2005 og vil realiseres trinnvis ved å gi prioritet til de mest trengende lagene av befolkningen. Lovens ambisjon er likevel å gradvis erstatte de behovsprøvde ordningene som i dag er lite sjenerøse. Disse fungerer også dårlig ettersom over 50 prosent av den aktive befolkningen arbeider utenfor det offisielle arbeidsmarkedet. De fanger dermed ikke opp de reelle behovene. Finansieringen av borgerinntekten skal blant annet baseres på renter av investeringer i Brasils naturressurser. Den kan med andre ord betraktes som et utbytte basert på felles goder.
Tid for samfunnslønn?
Kan samfunnslønn forenkle trygdesystemet og gjøre stønadsordninger overflødige?
Overvåkingens nyttige løpegutter?
Norsk Utenrikspolitisk Institutt har innledet et nært samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt. Blant oppdragsgiverne er overvåkingsinstitusjonene Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste. Mange frykter at et slikt samarbeid kan så tvil om forskernes integritet.
Deltakerdemokrati som alternativ
«Deltakende budsjettering» studeres med stor interesse i radikale miljøer over hele verden. I Porto Alegre finnes selve modellen for deltakerdemokrati.
En voksende drage
Kina er ikke lenger en tilbakestående gigant, men en raskt voksende drage. Oppskytingen av det bemannede romfartøyet Shenzhou V taler sitt eget språk. Kina er nå det tredje landet ved siden av USA og Russland som har sendt mennesker ut i verdensrommet.