«Hva skjedde med familien vår?»
Jeg ville lage filmkunst, men jeg drømte aldri om så mye berømmelse og anerkjennelse som jeg har fått, sier Francis Ford Coppola i dette intervjuet om filmen Tetro som han viste under årets Cannes-festival.
Tre kvinner på månen
Paul Newman døde 26. september. Hans regibragd: Effekten av gammastråler på gule margeritter er en av 70-tallets glemte filmer.
Blikket fra utsiden
? Kjærlighet er den største kraften, som kan utslette alle normer og regler, sier Ang Lee i dette intervjuet. Han vant gull-løven i Venezia med filmen Lust, Caution.
Forfalskningens mekanismer
Den jugoslaviske forfatteren Danilo Kis var en av de mest bemerkelsesverdige forfatterne fra slutten av forrige århundre. Forfattere fra hele verden verdsatte ham på det høyeste–eksempelvis Susan Sontag og Milan Kundera. Forfatterskapet er preget av et typisk sentraleuropeisk livsløp, særlig den konkrete og tragiske opplevelsen av fascismen og stalinismen. Kis maktet å ta for seg tragediene i det 20. århundret med humor og ironi. Fremfor å stille «sannheten» opp mot etablerte løgner, tok han for seg forfalskningens mekanismer. I forfatterskapet finner vi en fascinasjon for virkelighetsflukt, manipulasjon og iscenesettelse av feller.
De skaper nye sykdommer
De verdensomspennende farmasøytgigantene er ikke lenger fornøyd med å selge medisin bare til syke. Man har allerede storsuksesser som Prozac og Viagra. Selskapene er med på «å unnfange» nye medisinske lidelser. Markedsføringsstrategiene til verdens største legemiddelfirmaer retter seg nå aggressivt inn mot de rike og friske. Reklamekampanjer utnytter vår iboende frykt for død, forfall og sykdom. Legemiddelindustrien bidrar til å skape nye sykdommer. Sjenerthet blir et tegn på sosial angst-forstyrrelse, og premenstruelle smerter blir en mental lidelse kalt premenstruell dysfori-forstyrrelse. Seksuelt småtrøbbel blir til alvorlige seksualproblemer, en naturlig overgangsperiode i livet blir en hormonmangelsykdom kalt menopausen, og ukonsentrerte kontoransatte skal visstnok lide av en voksen form for ADD. Mange leger, forskere, helsetalsmenn og politikere prøver å få bukt med industriens innflytelse på vitenskapelig forskning og legenes ordineringsmønster, og retten til å definere sykdom eller potensielle pasienter. For den offentlige helsesystemet er dette en uholdbar kostnadsøkning.
Striden om hukommelsen
Hva er historiens rolle overfor nasjonal identitet og en kollektiv selvfølelse? Napoleon framstilles i en ny bok som antisemitt og rasist, og ansvarlig for gjeninnføringen av slaveriet som var blitt avskaffet i 1794. Han beskrives som «tidenes første rasistiske diktator», og betraktes som Adolf Hitlers inspirasjonskilde. Og Frankrike kritiseres for å ha bedrevet «statsstøttet tortur» i Algerie. Men Frankrike fornekter seg ikke. Det ble nylig vedtatt at lærebøker i historie skal «anerkjenne den positive rollen fransk tilstedeværelse har spilt i de oversjøiske koloniene, spesielt i Nord-Afrika.» Etter det trykket Le Monde opprop mot den offisielle historieundervisningen. Man går til konfrontasjon mot etablerte fortolkninger.
«Jeg er ikke interessert i livskvalitet!»
Noen mennesker kan forsone seg med døden, andre kan ikke. Forfatteren Susan Sontag hadde allerede hatt kreft to ganger da hun ble diagnostisert med en særdeles dødelig form for sykdommen i en alder av 71 år. Hun gjorde hva hun alltid hadde gjort, skriver sønnen David Rieff–hun kjempet. Hans mor var fast bestemt på å prøve å holde seg i live uansett hvor grusomme lidelsene hennes var. Hun forsøkte stamcelletransplantasjon til beinmargen for en pris av 295.000 dollar. Allerede som 42-åring hadde Sontag brystkreft i fjerde stadium, spredd til 17 av lymfekjertlene hennes. Statistisk sett burde hun ha dødd. Likevel klarte hun å skrive en bok om fotografi. Og to år senere skrev hun boken Sykdom som metafor.
Historisk oversikt
2000 11.-14. juli: Etter to uker med forhandlinger mislykkes Camp David-toppmøtet mellom USAs president Bill Clinton, den israelske statsministeren Ehud Barak, og presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene, Yassir Arafat. 28. september: Likud-partiets leder Ariel Sharons besøk på Haram al-Sharif (høyden hvor al-Aqsa-moskeen ligger) i Jerusalem utløser den andre intifadaen. 2001 21.-27. januar: Samtaler mellom israelere og palestinere i Taba i Egypt avsluttes uten resultat. 6. februar: Ariel Sharon blir valgt til statsminister i Israel med 62,5 prosent av stemmene. Hans regjering innsettes av Knesset 7. mars. 21. mai: Mitchell-kommisjonen oppfordrer til stans i byggingen av jødiske bosettinger på Vestbredden og i Gaza, og til fengsling av palestinske terrorister, for å forsøke å få en slutt på åtte måneder med voldshandlinger. 9. august: Selvmordsbombe i Øst-Jerusalem, den mest alvorlige siden intifadaen startet (17 døde, 90 sårede). Islamsk Jihad tar på seg ansvaret. 2002 8. mars: Den blodigste dagen siden intifadaen startet, med 46 drepte (40 palestinere og 6 israelere) 29. mars: Etter en måned med attentater med israelske sivile ofre, og to dager etter et spesielt blodig angrep i Netanya, lanserer den israelske hæren operasjon «Forsvarsskjold». I løpet av denne offensiven, den største siden krigen i juni 1967, gjenokkuperer hæren palestinske selvstyrte byer på Vestbredden. 2. mai: Arafat slipper ut av sitt hovedkvarter i Ramallah etter mer enn en måneds israelsk beleiring. 16. juni: Israel starter byggingen av en mur mellom Israel og Vestbredden. 24. juni: Under en tale i Det hvite hus erklærer president Bush at opprettelsen av en palestinsk stat er avhengig av «en ny palestinsk ledelse» som kan gjennomføre «virkelige reformer». 20. desember: «Veikartet for fred», ny internasjonal fredsplan for Midtøsten, tilsluttes i Washington av Kvartetten (USA, Russland, EU og FN). 2003 9. mars: Mahmoud Abbas (Abu Mazen) utnevnes til palestinernes statsminister. 30. april: «Veikartet» blir offisielt overrakt israelerne og palestinerne. 4. juni: Toppmøte mellom Bush, Sharon og Abbas i Akaba (Jordan) om iverksettelsen av «veikartet». 29. juni: Hamas og islamsk Jihad erklærer tre måneders våpenhvile, hvor angrepene mot sivile israelere skal opphøre. 19. august: Ny selvmordsaksjon i Jerusalem, med 20 mennesker drept. 21. august: Hamas-lederen Ismail Abu Shanab blir drept under et luftangrep fra israelske helikoptre i Hebron. Hamas erklærer at de ikke lenger er bundet av våpenhvilen. I følge avisen Le Monde (4. august 2003) er 3 388 personer blitt drept i løpet av den andre intifadaen – 2 553 palestinere og 774 israelere.
Et tilbaketrukket tilbakeblikk
Den tidligere amerikanske diplomaten John Brady Kiesling trakk seg fra sin stilling som politisk rådgiver ved USAs ambassade i Aten i protest mot den planlagte Irak-krigen. Kiesling var en av deltakerne på Fredskonferansen i Oslo, 28.-29-mai, og .Le Monde diplomatique bringer her hans innlegg på konferansen, hvor han reflekterer over konsekvensene av krigen.
Dysfunksjonenes tidsalder!
Vi støter stadig på problemer, men nettopp slik beviser vestlig økonomi at den vandrer ufortrødent på fremskrittets vei, og det på alle nivåer?