Er demokrati lykke?
Demokratiets svære fødsel i Bhutan bliver omdrejningspunkt i Munken og geværet, der forsøger at forene kritiske antrit med sødmefuld humor.
Demokratiets svære fødsel i Bhutan bliver omdrejningspunkt i Munken og geværet, der forsøger at forene kritiske antrit med sødmefuld humor.
Det norske psykoanalytiske vokabularet står ikke bare i gjeld til Sigmund Freud, men også til hans engelske oversetter. James Strachey har møtt mye kritikk, men i årets reviderte utgave av hans Standard Edition går redaktøren langt i å forsvare ham.
Forfatteren David Grossman er nærmest en inkarnasjon av den sekulære venstrehumanismen i Israel. I sin nye bok avslører han ufrivillig den israelske venstresidens store blindsoner.
Det går dårlig med demokratiet. Institusjonene, sosiale medier og individualismen får skylden. Men kapitalismen er bare mulig med et skille mellom politikk og økonomi, noe som gjør den grunnleggende antidemokratisk.
Den verden den østrigske digter Rainer Maria Rilke ser og hører, er en smuk såvel som uhyggelig verden, en verden der svarer tilbage. Hans poesi åbner en sti og giver os en fornemmelse af at tingene og verden faktisk vil os noget.
Joachim Langs skildring av nazistenes propagandamaskin kan virke parodisk, men dokumentarklipp av den virkelige Goebbels minner om at politikken ofte leverer de beste karikaturene.
Hjortestien anvender mesterlig brug af genkommende visuelle motiver, der gør, at man tilgiver dens noget banale beretning om en velkendt konflikt.
En skuespillerinne uten oppdrag stiller i et sjekkeprogram der en av deltagerne er en seriemorder. Tilløp til forutsigbarhet kompenseres av nøktern regi og mer enn habile skuespillere.
Iransk film har opplevd både publikums- og kritikersuksesser i utlandet. Men regissørene må balansere på en knivsegg mellom den iranske sensuren og det utenlandske publikummet de ofte henvender seg til.
En ny antologi med brasilianske serier gir innblikk i en ellers lite kjent tegneseriekultur. Den store tegneserieromanen fra Rio er et intenst familiedrama.
Chantal Akermans La Captive er et av 2000-tallets underkjente mesterverk. Christine Smallwoods bok med samme tittel gir en ny inngang til filmen.
Asgeir Helgestad drager ud for at genopdage den norske natur. Resultatet er en elegi over alt det, som svinder.
Ungdomsskildringen Fitting In er en sjelden blanding av keitete opptrinn og finstemt eleganse, og unngår lettbent nok å tynges av diagnosen hovedrollen får underveis.
Donald Trump er et symptom på en større intellektuell krise i USA, mener den amerikanske filosof Avital Ronell. Kan den europæiske arv af filosofi og litteratur bruges til at skabe et nyt offentligt rum for kritisk tænkning på den anden side af Atlanten?
Joe Sacco mener det er lærdom å hente hos de gamle grekerne om tragedien i Gaza. Tegneseriejournalistikkens far raser mot Israels krigføring i sin nye serie, mens Marjane Satrapi har laget bok om frihetskampen i Iran.
Lad os drage på ekspedition for at kortlægge, om der stadig findes apache-efterkommere i Mexico. Men hvorfor egentlig? Svaret blafrer forvirret rundt i en besynderlig dokumentarfilm.
Identitets- og minoritetsproblematikk redder den newzealandske oppvekstskildringen Uproar fra å fisle ut i en beskjedenhet som grenser til tafatt. Sympatiske hovedroller hjelper også.
Adolf Hitler ble ikke valgt, slik mange tror. Makten ble gitt til ham av en konservativ elite som ville fjerne sosialstaten og stanse venstresidens framgang i valgene.
Sokrates’ forsvarstale har noe å lære alle tenkende mennesker, heter det i etterordet til nyutgivelsen av verket. Hva kan det være?
Pier Paolo Pasolinis skrifter om film er massiv og systembyggende tenkning om mediets grammatikk. Den bærende ideen om film som virkelighet – og virkelighet som film – er fortsatt besnærende.
Satiriske Club Zero viser at mere er aldrig nok for kapitalister, men også at det samme synes at være sandt om aktivisterne.
Hvad er filosofi? spurgte Gilles Deleuze og Félix Guattari på begyndelsen av 1990-tallet og viste med sit svar at filosofien langt i fra var død.
At visse mennesketyper får passet påskrevet kan være en sann svir, men blir ofte en noe ensidig fornøyelse. Animerte malerier fra 1800-tallet bøter på ensidigheten, men helt redelig er Bøndene ikke.