For gildere kart, juster terreng
François Ozons I de beste hjem skildrer samspillet mellom fortellernivåene når fortelleren påvirker de han forteller om. Når etikken hules ut av poetikken åpnes det for temmelig bredbent satire.
François Ozons I de beste hjem skildrer samspillet mellom fortellernivåene når fortelleren påvirker de han forteller om. Når etikken hules ut av poetikken åpnes det for temmelig bredbent satire.
På 70-tallet var film ren underholdning på Filippinene, til diktaturets store glede. Helt til Lino Brocka dukket opp og skapte et kritisk publikum, på det estetiske planet så vel som det politiske.
Killing Them Softly er gennemført gangsterunderholdning i arven fra Scorsese og Tarantino, men eftertænksomhed skal man lede længe efter.
Rufus Norris’ debutfilm Broken forsøger at matche Englands tradition for at lave socialrealistiske ungdomsdramaer, men den falder desværre til jorden i sit forsøg på at kombinere depressiv handling med lyriske passager.
Marina Abramović: The Artist is Present er en god omend rigeligt beundrende introduktion til den kendte performancekunstneren.
I Paradis: Håp setter Ulrich Seidl tenåringsjenters famlende grublerier opp mot de voksnes vaklende selvbeherskelse. Seidl avstår fra å forklare dem og godt er det.
Olivier Assayas’ Etter revolusjonen følger skjebnen til opprørerne etter mai 1968 i en forvirrende tid, der militantismen blir holdt kunstig i live.
En nasjons kollektive hukommelse former dens forventninger. Dialogen mellom fortiden og nåtiden er implisitte i Patrico Guzmans filmer om Chiles nylige fortid, mens både meksikanske Diego Gutiérrez og kanadiske Sarah Polley tar opp sine egne og sine foreldres minner. Sannheten virker rensende, men vi trenger alle noen fortolkninger eller omskrivinger for å takle det altfor virkelige.
Den canadiske film Rebelle tematiserer afrikanske børnesoldater på en facon, der er filmisk dragende men som ikke formår at levere mange nuancer eller psykologisk og politisk indsigt.
Undertrykkelse kan ta mange former. Et knippe av filmene vist under årets Berlinale i februar tematiserer ulike kvinneskjebner.
Matrix-brødrene har med Cloud Atlas komponeret en symfonisk film på tværs af tid og rum, men desværre også en rigeligt banal fortælling om menneskehedens forbundenhed.
Spørsmålet om sukring av pillen er bare en av mange utfordringer reklamemannen René påtar seg når han går med på å lede opposisjonens mediekampanje mot Augusto Pinochet.
Alfred og Alma Hitchcock har passert 60. Vertigo ble ingen publikumssuksess, og ekteparet gjør seg nå klar til å lage det som skal bli et av filmhistoriens mest beryktede verk.
Velkomponerede og intense actionsekvenser kan ikke redde Zero Dark Thirty fra at være en langsommelig og uvedkommende affære, der presser forståelsen af det amerikanske ønsket om hævn til yderligheder.
Særegne støtteordninger har gitt en vital fransk filmindustri. EU-kommisjonen er imidlertid ikke fornøyd med Frankrikes unntak fra markedsloven. Fransk film sliter også med å leve opp til det kulturelle unntaket.
Michael Hanekes Amour er en av de mest tankevekkende filmer om eldre menneskers kjærlighet, skjønnhet og monstrositet som noensinne er lagd.
Det filmiske håndværk er i orden i dokumentarfilmen Gulabi Gang, men den mangler gnist og nærvær, hvilket filmens medvirkende ellers burde have så rigeligt af.
Orwa Nyrabia er en betydelig filmpersonlighet fra Damaskus som i høst havnet i syrisk fengsel for sine daglige protester på Facebook. En underskriftskampanje bidro til at han kom seg ut av landet. Le Monde diplomatique har snakket med ham om tortur, vestlige medier og kulturens betydning for revolusjonen.
Dokumtentaren Bully viser hvilken institusjon trakassering har blitt i skolebarns hverdag, og etterlater noen spørsmål om lærerstandens og myndigheters ansvar.
Hvorfor førte den enorme sydafrikanske succes ikke til, at verden endelig opdagede Rodriguez?
Mad Men er på sitt beste en perfekt blanding av seriøst drama og såpe. I den nyeste sesongen kombineres det vittige eller rasende morsomme med en mørk, melankolsk vrangside i portrettet av tiåret som endret verden.
Det stærkeste træk ved Steven Spielbergs E.T. the Extra-Terrestrial er symbiosen mellem barnet og rumvæsenet.
I Sverige og Danmark hyller et samstemt pressekorps den nye svenske dokumentaren Palme. I Palmes hjemland er dette den mest sette dokumentarfilmen på kino de siste 30 år. Et folkelig savn etter sannferdige og modige politikere synes å ligge bak filmens overraskende popularitet.
Dokumentaren The Act of Killing gir en unikt og dypt forstyrrende innsikt i den globale kapitalismens realisering av mennesket som det åndelige dyret.