Med sveden kommer ærligheden
Dampen går af de finske machomænd, der beretter personlige historier med følelserne uden på den nøgne krop.
Filmhistoriens nytte og unytte
Hvordan går det når norske filmkunstnere fra 1960 til 1990 skal portretteres? Kurator Fahrad Kalantary ga en rekke yngre norske filmkunstnere frie tøyler. En påfallende beundrende omgang med historien har blitt det mest framtredene ved portrettene, som kun i
liten grad evner å reflektere over historiens relevans for norsk filmkunst.
Mer enn en hustru
François Ozon har med Potiche laget en anstendig og godlynt komedie mot en bakgrunn av betente forhold i fransk arbeidsliv. Tungvekterne Deneuve og Depardieu bidrar med nødvendig flyt, letthet og ikke så rent lite filmhistorisk ballast.
Shirin & Soran 4-ever
Kærligheden mellem Shirin og Soran er dramatisk som i et eventyr, men der er absolut intet eventyrligt over den verden, Shirin kastes ud i, da hun træffer et skæbnesvangert valg.
Filmverdens parasitter
Le Monde diplomatiques udsending, Steffen Moestrup, lader film være film og koncentrerer sig i stedet om alt det udenfor filmene på Thessaloniki Documentary Festival. At være festivalgæst er en følelsesmæssig masochisme. Uden pause og uden mulighed for refleksion eller emotionel bearbejdning går man videre til næste film. Måske har festivalens konstruktion en overset betydning for måden, filmene opleves på?
Livet på dynga
Arbeidere på verdens største søppelfylling blir engasjert av en kunstner i et prosjekt bestående av resirkulert materiale. Dokumentarskildringen av denne prosessen har blitt en oppbyggelig og sympatisk historie i belastet terreng–og i en vel så belastet filmtradisjon.
Flyktningen, estetisert
Kunsten har en tendens til å estetisere flyktningene og dermed frata dem politisk betydning.
Den gamle mand og gederne
Michelangelo Frammartino blæser på fortælling og dramatisk fremdrift. Det er der kommet en betagende og nærmest essayistisk fiktionsfilm ud af.
Alvoret i Berlin
Cinema for Peace kretser rundt tilværelsens uutholdelige tyngde. Det gjør også juryvinner Béla Tarrs The Turin Horse. Alvoret var toneangivende for de mest interessante delene av årets filmfestival i Berlin.
Verdens farligste vej
Ken Loach begynder godt men slutter skidt i Route Irish, der er for tynget af et utroværdigt manuskript, symbolik og for mange tanker om sammensværgelse.
Fassbinder til folket
Billigt og mangfoldigt tilbydes nu klogt udvalgte værker af en af Tysklands mest interessante instruktører gennem tidene.
Regnskogens ro
En feelgood spøkelsesfilm? Ja, gjenferd, spøkelsesaper og vanlige dødelige konfererer i døsig suggererende tempo. Thailandske Onkel Boonme er en effektiv motgift mot overdoser av hysterisk montasje.
Vinger & fjær
Etter den beherskede The Wrestler leverer Darren Aronofsky noe som ligner en katalog over egne fortrinn og svakheter som regissør. Det ser ut som han forholder seg til Kunstfilm som Village People til indianere og politimenn. Likevel er Black Swan en tour de force av visuelle finter og fortellerteknikk.
Helt ind i marven
Winter’s Bone er en dragende spændingsfilm, et velspillet familieportræt og ikke mindst den mest indlevende skildring af det fattige, hvide USA, på lang tid.
Konspirasjon mot konspirasjonen
Tre nye dokumentarfilmer viser avsløringens kraft. Burma Soldier, You Don’t Like the Truth–4 Days inside Guantánamo og WikiRebels avdekker på hver sin måte statlig maktmisbruk.
Rødder
Julie Bertuccellis anden spillefilm, Træet, er et studie af sorg iklædt en overbevisende panteistisk omfavnelse.
Pasjonsspill og kjærlighet
To stk. Xavier, to kinoaktuelle fransktalende filmer. På hver sin ende av det filmiske spekteret viser de en sann beherskelse av filmmediet.
Essayfilmens kjetterske form
Essayfilmen gjør seg stadig mer gjeldende som politisk uttrykk. Det viste høstens dokumentarfilmfestivaler. Men hva kjennetegner egentlig essayfilmen som sjanger?
Ind i mørket
Winding Refns elementære Valhalla Rising skal ses for farvernes, tavshedens og det rumlende lydspors skyld.
Kropp så vel som hjerne
World Cyber Games er dataspillernes svar på De olympiske leker, men er dataspill virkelig en idrettsgren?
Dokumentarens dilemmaer
Hvor mange dilemmaer kan et menneske utsettes for i løpet av en uke? Både som ordstyrer og som publikummer under filmfestivalen Film Fra Sør i Oslo i oktober, ble jeg utsatt for en veritabel mengde av disse. Du vil utsettes for noe av det samme.
Djevelen er blant oss
Det klaustrofobiske rommet i en heis er en effektiv medspiller i Devil, som ellers ikke tilføyer mye nytt til skrekksjangeren.
Bisk politimann, øm politimann
Mark Wahlberg og Will Ferrell gjør pladaskflauser og søkte vitser med bravur, men de kunne godt ha lagt lista litt høyere. The Other Guys er ellers noe av en stafettløype av kjente situasjoner de vil harselere med.
Dødens Venezia
Essayfilmen viser seg standhaftig overfor filmindustrien. Under filmfestivalen i Venezia overrasket Vincent Gallo og Isaac Julien positivt, mens Sofia Coppola var en skuffelse. Som et gjennomgangstema i filmkunsten, hadde også en rekke filmer i Venezia dødens mange former som motiv.