En film på trods
Jafar Panahis Tre kvinder kan læses som en allegori over filmskaberens rigide arbejdsvilkår, men filmen er stærkest som en antropologisk beretning om en del af Iran, vi sjældent hører om.
Satire og metafysikk
Med forlagssatire og metafysikk i utkant av motebransjen viser Olivier Assayas seg som en av vår tids mer oppfinnsomme filmskapere.
Har vi dem nå?
Det myldrer av fordums popartister på skjerm og lerret for tiden. Det kan virke som om noen generasjoner har fått det fryktelig travelt med å mimre mest mulig før det er for sent.
Talende titler
Olivier Assayas’ blandede herkomst har bidratt til en markant kosmopolitisme.
Første rad i det politiske slakteriet
Med vidd og slagferdighet har satireserien Veep skildret det taktiske spill i Washington D.C. gjennom seks sesonger. Den har imponerende nok opprettholdt nivået, og kan nesten klandres for å være altfor vittig.
Spor av stil
Naiv blondine møter skurk i Syden: Holiday viser sjåvinistiske klisjéer og uinspirerte samtaler i pent vær. Den konsekvente regien indikerer at dette er utslag av bevisste valg.
Ville vaner
The Sisters Brothers er en kontant, brutal og velartikulert western. Den kunne kalles konvensjonell, om det ikke var for en pussig tittel, en påfallende nåtidssjargong, samt en original teknikk for å finne gull, og et par andre detaljer.
Sørkoreansk paradoks
I kjølvannet av Koreakrigen frigjorde Sør-Koreas filmindustri seg fra Hollywood-kriteriene og beredte grunnen for en særegen filmkunst.
Nedstigning til inferno
The House That Jack Built viser oss gang på gang at Lars von Trier er og blir en glimrende og problematisk provokatør.
Netflix-oppskriften
Netflix startet med DVD-utleie, men er nå blitt verdens dominerende strømmetjeneste med 140 millioner abonnenter i 190 land. Nå vil selskapet bestemme reglene i Europa.
Den mørke mandagen
For alle oss som ikke forguder Seth Rogen & Co, men synes det er stas at de holder på: serien med den endelige forklaringen på den legendariske børs-kollapsen i 1987.
Folk og dyr og animasjon
Hver generasjon sin Jungelbok? Senere versjoners avanserte datagrafikk, komplekse og «aktualiserte» konflikter, er ikke nødvendigvis til forkleinelse for Disneys enkle gleder fra 1967.
Abnorm dyktighet, absurd undergang
Journalisten David Sheff skrev bok etter at han oppdaget at tenåringssønnen hadde tatt de aller fleste rusmidler siden tolvårsalderen og blitt avhengig av metamfetamin. Det har resultert i en oppriktig film om foreldres kamp for å hjelpe en ikke alltid villig hjelpetrengende.
Løgn som dannelse
Uttrykket «krigsteater» viser vanligvis til området hvor krigshandlinger finner sted, men i beskrivelsen av Kapteinen frister en mer direkte tolkning: skjebnesvangert skuespill, som å juge for bare livet, som å finne en kapteinsuniform, ta den på og vokse med rollen og de oppgaver som hører til.
Beskeder til mennesket
Den gode dokumentarfilm tager os ind i miljøer, vi ellers ikke kommer, og den bringer os til en bedre forståelse af hinanden.
Koden fra Damaskus
Storpolitisk spill, intern rivalisering og en kjærlighetshistorie med ni liv, masker og pokerfjes. Spionserien Le Bureau er tilbake med fjerde sesong.
På kanten
Med Leave no trace giver Debra Granik et følsomt indblik i et Amerika, vi sjældent ser noget til.
Boksing som terapi
Filmer om boksing eller fengsel, eller begge deler, har nok av klisjeer å by på. A Prayer Before Dawn har heldigvis fotarbeidet i orden.
Filmens hovedstad
Paris har satt sitt umiskjennelige særpreg på filmhistorien.
Tyrkia på skjermen
Tyrkias tv- og filmindustri opplever stor suksess verden over. Men nasjonalismen gir til tider en kitsch som kan bli for påtrengende for utenlandske seere.
Menneskedyret
Beast er en utraditionel seriemorderfilm, der på raffineret vis gør brug af antydninger. Samtidig er den en interessant granskning af parforholdet.
Os mod verden
Italienske A Ciambra er en vellykket beretning fra et romasamfund, hvor børn må blive hurtigt voksne for at klare sig.
Filmisk set – juli
To værker udøver filmtennis på hver sin facon. Det er næsten to forskellige sportsgrene, de får frembragt.
Karikeret karnevalisme
Vann over ild er som ingen anden film. Den er gakket og hysterisk, men desværre er resultatet usammenhængende og alt for karikeret.