Den siste nyfilosofen
Den selverklærte anarkisten Michel Onfray gjør som de unge nyfilosofene på 70-tallet. I sin nye bok om Albert Camus resirkulerer han konservative klisjeer og tror at han er subversiv.
Statens to ansikter
23. januar er det ti år siden sosiologen Pierre Bourdieu døde. Sosiologiprofessoren ved Collège de France var i sin samtid kjent som en politiske engasjert intellektuell, som med sitt virke revolusjonerte sosiologifaget. Le Monde diplomatique trykker her to utdrag fra forelesningene han ga ved Collège de France fra 1989 til 1992, som i disse dager utgis i Frankrike med tittelen Sur l’Etat, om staten.
Slik skapes offentlige debatter
På den ene side en ny økonomisk og sosial situasjon. På den andre en skamfert offentlig debatt, redusert til valget mellom sparing til høyre og innstramninger til venstre. Hvordan avgrenses rommet for offentlige ytringer, hvilket gjør en minoritets mening til «folkemeningen»?
Shibbolet
Nærværende Shibbolet er en historie fortalt af en palæstinensisk mand der tænker tilbage på hvordan han som dreng passerede et checkpoint hvor den berømte jødiske soldat Leolo Jossel havde sin daglige gang. Historien er den tredje af ti fortællinger i Alexander Carneras roman: Hemmeligheders have, der udkommer 2012 på forlaget Spring. Ti historier – én for hver af de ti jødiske hovedtemaer fra paradisets have til apokalypsen – stiller hver på deres måde spørgsmålstegn til erindringen, historien og myterne om Israel og jøden som urmyte. Som Tusind og Én Nats eventyr minder disse historier os om at det i sidste ende kun er fiktionen der bestemmer hvad der virkelig sker.
Hinsides kunst og vitenskap
Få har påstått så mye rart som Freud. Men han evnet å sette språk på et jeg som er langt større enn det bevisste jeg. Med det frigjorde han psykologien fra overdreven empirisme og utvidet fagspråket for det menneskelige.
En kjærlighet til verden
To nye bøker om filosofen Hannah Arendt bryr seg ikke stort om å vise hvordan man kan få anvendt Arendt. Men hennes politiske tenkning om totalitarisme, pluralitet, frihet og revolusjon er fremdeles like aktuell i dag, 35 år etter hennes død.
Den humane vending
Hvad betyder det at lære, at forstå, at problematisere, at skabe viden? Og, hvad betyder det at være menneske der træffer beslutninger? Udfordringen for de humanistiske fag i dag handler om ikke at isolerer sig i en æstetisk ideologi, men at skabe udveksling mellem forskellige fagdiscipliner som på een gang har idéhistorisk forankring og aktuel kritisk gennemslagskraft.
Den bodfærdige dommer
50 år efter sin død er Albert Camus stadig en mye læst forfatter. Nylig blev hans mesterværk Faldet gjenudgivet i Danmark. Med dette værk leverede Camus et vedkommende bidrag til en konkret metafysisk undersøgelse af det menneskelige vilkår på en måde som netop kun fiktionen og romanuniverset kan tilbyde.
Avmaktens styrke
Hva betyr etikk i dagens internasjonale politiske klima, eller i samtalen mellom en selv og andre? Hvordan gir gudstroen eller kjærligheten mening for et liv? Vi samtaler med professor emeritus Asbjørn Aarnes (87), som på slutten av sitt liv gjør opp status med noen av hans livs viktigste innsikter.
For barnets beste
EU har bestemt at «fravær av følelsesmessig tilgjengelighet» og «manglende evne til å vektlegge barnets sosiale tilpasning» er barnemishandling. Og det er mødrene som har ansvaret.
Kaos under himmelen – situasjonen er glimrende
De folkelige opprørene i de arabiske landene viser at den sanne antagonismen er mellom religiøs fundamentalisme og den radikale venstresiden, snarere enn mellom diktatur og liberalt demokrati.
Venstreradikalismens kanon?
Forlaget Verso har samlet smakebiter fra venstresidens kanon av sitater og slagord. Refleksjon og kall til handling eller overdreven patos og idétørke? The Verso Book of Dissent viser den venstreradikale tradisjonens styrker så vel som svakheter.
I Badious hule
I en tid hvor ideen om kommunisme blir uglesett, vekker den franske filosofen Alain Badiou interesse verden over for sitt forsvar av den.
Nåtidens mot
Vår tid mangler et orienteringspunkt fordi den nære fortidens politiske prosjekter gjøres uleselige, mener filosofen Alain Badiou.
Pengenes metamorfose
Den snart 78-årige tyske filminstruktør, forfatter, samfundstænker og advokat, Alexander Kluge har lavet et ambitiøst ni timer langt epos over Karl Marx’ berømte hovedværk Kapitalen.
Vi er alle udødelige – i 2100
Kampen mot entropien.
Hegel på Haiti
Ikke bare er det vanskelig å forstå Haiti uten Europa, man forstår heller ikke omfanget og begrensningene til den europeiske frigjøringsprosessen uten Haiti, skriver filosofen Slavoj Zizek i dette utdraget fra hans kommende bok First As Tragedy, Then As Farce.
Gyset og den kollektive skyld
Der findes kun kosmopolitiske løsninger på den arabisk-jødiske konflikt, skriver Carsten Juhl i dette essayet, der han argumenterer for en omfordeling af ansvaret for den arabisk-jødisk-europæiske situation gennem en omgruppering af konfliktens historiske, filosofiske og biopolitiske elementer.
Homo stupido
Er dumheden et symptom på et samfund i forfald eller er det en særegen tankeform der yder modstand mod enhver ideologi og samfundsform? Alexander Carnera ser nærmere på dumheden i litteraturen og filmen.
Den langsomme konstruktion af det politiske subjekt
Hvad tilfører et genoplivet begreb om kommunisme dagens politiske tænkning? Dette var en af de centrale problemstillinger under konferencen «On the Idea of Communism» som blev arrangeret i London i marts. I den anledning snakket Le Monde diplomatiques udsendte med en repræsentant for den nye generation politiske tænkere, Alberto Toscano. Hvad betyder begreb kommunisme i dag?
En kommunisme for det 21. århundre?
Gir vår tid muligheten for å formulere et nytt innhold til begrepet kommunisme? Dette var temaet for en av de største politisk-filosofiske begivenheter de siste årene, da vår tids toneangivende filosofer samlet seg i London i mars. Men hva vinner vi med å trekke fram begrepet kommunisme igjen, undrer Le Monde diplomatiques utsending.
Det såkalt «onde» og kritikken av Staten
Kritikken av det «politiske beslutningsmonopol», og mer generelt kritikken av institusjoner, må hvile på konstateringen av at mennesket «av natur er ondt», skriver den italienske filosofen Paolo Virno i dette essayet der han drøfter forbindelsene mellom antropologisk refleksjon og politisk institusjonsteori. Essayet er et utdrag hentet fra det nyeste nummeret til tidsskriftet Agora.
Den italienske forskjell
Hva kjennetegner dagens italienske filosofi? LMD har snakket med redaktør for Agoras spesialnummer om italiensk filosofi, førstelektor i filosofi ved UiO Ragnar Braastad Myklebust.
Frihet, brorskap og mangfold?
Likhet eller mangfold? Går det stadig større fokuset på minoriteter i politikken og samfunnslivet på bekostning av den politiske kampen for likhet? Engasjementet for mangfold og kampen mot rasemessig og seksuell diskriminering, bidrar til å legitimere en annen og mer grunnleggende diskriminering, nemlig økonomisk diskriminering, hevder Walter Benn Michaels i dette essayet.