På årets tegneseriefestival i Angoulême demonstrerte franske serieskapere mot stadig vanskeligere levekår. Siden 1990-tallet har alternative serier revolusjonert tegneseriefeltet og gitt det en ny anerkjennelse, men de økonomiske utfordringene har ikke blitt mindre.
Quibi serverer korte afsnit målrettet mobilbrugerne, desværre uden rigtige godbidder indtil videre.
I 1980 deltok mange tusen franskmenn i Jean-Paul Sartres gravferd. Med Sartres bortgang lukket en epoke med engasjement og opprør seg. Siden har medieekshibisjonisme og akademisk tilbaketrekning kjennetegnet de intellektuelle i Frankrike.
De beste HBO-seriene har over årene gitt oss sympatisk og overbevisende dramatikk med utgangspunkt i de såkalt hverdagslige helters strev. Derek Cianfrances I Know This Much is True er et siste tilskudd til en ærverdig tradisjon.
I både skrift og billede søgte den franske digter og maler Henri Michaux en idé om sjælens forvandling, som en åbning til de ydre kræfter.
Pandemier har gang på gang utslettet samfunn i tegneseriene. Særlig går det hardt utover menn når sykdommene herjer fiksjonen, mens kvinner og barn inntar nye roller etter utbruddet.
Verdenssamfunnet må endres radikalt innen ti år for å unngå at klimaet løper løpsk med uforutsette vippepunkter. Hvor raskt er det tenkelig at alt kan forandres? Et panel av klimaforskere håper på samfunnsendringer som sprer seg epidemisk, mens radikale økonomer setter sin lit til en krise som kan bli til et vendepunkt.
HBO-dokumentaren Kill Chain presenterer muligheten for at valgresultatene i flere amerikanske valgkretser kan ha blitt fordreid av, i beste fall, systemsvikt og tekniske svakheter.
I et fattig nabolag i Kampala lager en selvlært regissør fantasifulle og humoristiske lavbudsjettsfilmer med en action som gjenspeiler den utbredte volden i Uganda.
Ni år etter at Contagion hadde premiere, har pandemifilmen fått ny aktualitet.
Han har fortolket Romeo og Julie med graffiti og ghettoblastere, men med sitt nye kulturkritiske magasin står Ronald Wimberly nærmere Bertolt Brecht enn Shakespeare.
I forrige århundre var bruk av cannabis gjerne skildret som samfunnsnedbrytende virksomhet. Mye har endret seg de siste tiår. Guy Ritchies The Gentlemen og HBO-serien High Maintenance tar for seg hver sin ende av næringskjeden.
For Sama er et dybt rystende vidnesbyrd fra krigen i Syrien, og en vigtig påmindelse om de overgreb, som styret udsætter sin befolkning for.
I 1965 tok DDRs kulturpolitikk en tydelig vending da myndighetene forbød tolv nye spillefilmer. De fleste av dem ble ikke vist før høsten 1989. Tross streng sensur var de østtyske regissørene nokså nyskapende for sin tid.
Det danske tidsskrift Ny Jord er et stykke folkeoplysning, der genopdager den store fortælling om menneskets forhold til naturen, og ikke mindst naturens indvirkning på mennesket. Det handler ikke kun om æstetisk-poetisk klimadannelse, men hvordan eksistensen overhovedet relaterer sig til det levende.
Canadiske The Body Remembers When the World Broke Open er en nuanceret film om et skæbnesvangert møde mellem to fremmede, der viser hvor vanskeligt det kan være at hjælpe et menneske i nød.
Kolombianske Monos om geriljaens lærlinger blir ofte en lyrisk oppdagelsesreise i frodig natur. Lojalitet og splid ungdommene imellom utgjør de drivende konflikter, og forholdet til deres overordnede settes på prøve. Og bakom suser helikoptrene.
Danmarks sønner er en film, der er funderet i indignation og frustration. Og den slags film er altid kærkomne, også selvom de måtte mangle kunstnerisk bid.
Sørkoreanske Bong Joon-ho byr på en lekker filmfortelling av et snedig manus om utspekulerte bedragere. Oppfinnsomheten er imidlertid såpass hensynsløs at det tærer på innlevelsen. Det kan være et godt tegn.
En av fjorårets beste tegneserier gir et sterkt og nyansert bilde av borgerkrigen i Sri Lanka. Samtidig har Amnesty utgitt en serie som kritiserer diskriminering på bakgrunn av kjønnsidentitet og seksuell legning i landet.
Islandske Let Me Fall er en mesterlig fremstilling af ung piges skæbne fra teenager til junkie.
Mafiaens virksomhet er en altfor velkjent fortelling. Den formelpregede dramatikken står alltid i fare for å størkne, men Camorraens barn viser at mye kan unngås med ungdommers temperament og sensasjonslyst.
Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen og roboter kunne forelske seg?
I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse og økonomiske forhold for i stedet å snakke om kultur og diskurs. Tiden er overmoden for å reaktualisere kapitalismekritikken, mener Mikkel Bolt i sin nye bok.
