Guy Delisles Jerusalem er en slentrende reisedagbok, på uortodoks vandring mellom den nysgjerrige turisten, den motivsøkende kunstneren og den hjemmeværende ektefellen. Boka er den prisbelønte tegnerens mest ambisiøse verk, utgitt på klodens mest kresne tegneserieforlag.
To år etter Deepwater Horizon-utblåsningen skildrer reportasjeboka Oil and Water oljeutslippets konsekvenser for Louisiana-kysten, mens en tysk tegneserie spekulerer i hva som var den egentlige årsaken til Alexander Kielland-ulykken.
Krimserien No Pasarán fra den spanske borgerkrigen og pilotdramaet Mezek fra den arabisk-israelske krigen skildrer idealistenes krig fra hver sin ideologiske kant. Selvbiografien Bye Bye Babylon flytter blikket til krigens konsekvenser.
En prisbelønt tegneserieroman og en ny dokumentarbok skildrer hver sin epoke i afrikansk historie, med to markante kvinneskikkelser som ståsted.
Aya
tar oss med til Vest-Afrikas Paris på 1970-tallet.
Abina and the Important Men – A Graphic History
skildrer en rettssak mot slaveri hundre år tidligere.
Høyreekstreme partier i Tyskland, Østerrike og Ungarn har gått til valg med hatefulle tegneseriehefter. En ny tysk fagbok dokumenterer hvordan høyreekstremister bruker tegneserier som propaganda. En amerikansk bok setter fokus på fraværet av afroamerikanere i tegneseriene.
Kina satser på eksport av tegneserier og animasjon. Budskapet i serierutene er at landet vil være en stormakt for seg selv. Et kinesisk liv og Understanding China Through Comics viser et innovervendt Kina som er opptatt av egne problemer.
Frank Miller retter et kjeveknusende angrep mot islam i superheltserien Holy Terror. Millers nye helt The Fixer, en krysning av Batman og Dirty Harry, setter seg fore å knekke Al-Qaida. Samtidig utgis tegneserieversjonen av raidet mot bin Laden. Hva er mest tvilsom propaganda: superheltfantasi eller dokumentarisme?
Norske serieskapere minnes 22. juli-terroren i antologien 22.07–En bok om dagen som landet vårt aldri glemmer. De fleste seriene er spontane øyeblikksbilder og sinnsstemninger, men boka har også satiriske og humoristiske bidrag.
Utskjelt politisk pornografi utløste tegneserienes franske revolusjon. To av sjangerens klassikere er aktuelle i nye utgaver. Eventyrserien Epoxy (1968) er for første gang oversatt til et skandinavisk språk. Samtidig er den «sovjetiske» undergrunnsserien Octobriana videreført i en helt ny versjon.
Nesten enhver moderne storby er tema for en tegneserie. Både historisk, innholdsmessig og i uttrykk er tegneserien nært knyttet til storbyen. Uten storbyen, ingen tegneserie.
Han er Simpsons-skaper Matt Groenings favoritt. Med satiriske striper, karikatur-tegninger og selvbiografi har tegneren Lat vært en av Malaysias fremste nasjonsbyggere. I sekstiåringens jubileumsår har hovedverket Kampung Boy blitt musikal i Kuala Lumpur.
Mens rasisme og kjønnsdiskriminering er uakseptabelt, er de psykisk syke fritt vilt for fordommer og latterliggjøring, hevder den britiske serieskaperen Darryl Cunningham. Med Psychiatric Tales, basert på egne erfaringer, har han satt seg fore å avmystifisere psykiske lidelser. Mens psykoterapeuten Philippa Perry skildrer terapeutisk praksis og teori i boka Couch Fiction.
Omveltningene i Egypt har endret den tegnede satiren. I februar publiserte den anerkjente avistegneren Sherif Arafa sin første stripe med Hosni Mubarak.
De økonomiske nedgangstidene inntar superheltuniverset i amerikanske The Adventures of Unemployed Man. Etter å ha fått sparken fra supergruppen sin, tar bokas helt avstand fra sin gamle individualistiske retorikk og gjenoppstår som den systemkritiske Unemployed Man. Superheltsatire om finanskrise og nedgangstider er mer relevant enn man skulle tro. Sjangeren vokste ut av den store depresjonen på 1930-tallet.
Tyske Le Monde diplomatique har i flere år viet baksiden til ny tegneseriekunst, siden i sommer har vi i Norge viet midtsidene våre til serieformatet. Nå er også franske Le Monde diplomatique ute med en tegneseriespesial som viser en spennende nyorientering i seriekunsten.
Den amerikanske tegneren Sarah Glidden finner verken objektive sannheter eller klare løgner på sin pilegrimsferd til Israel. Resultatet er en medmenneskelig og udogmatisk tegneserie om nasjonsprosjektet «Israel» og Palestina-spørsmålet. How to Understand Israel in 60 Days or Less føyer seg inn i en trend av dokumentarserier om Israel og Palestina.
SCIENCE FICTION-serien Linda og Valentin har i over førti år underholdt og agitert med eksotiske framtidsbilder og relevante politiske parabler. Den franske serien er en generasjonsroman for 68-erne forkledd som romopera.
Mens Obama-administrasjonen forbereder starten på tilbaketrekningen av tropper fra Afghanistan, har noen av USAs mest kontroversielle stripetegnere reist rundt i landet for å se hva som har skjedd etter snart ti år med krigføring.
Boka Comic Art Propaganda demonstrerer tegneserienes tiltrekningskraft og potensial for å påvirke store lesergrupper. Med eksempler fra de siste hundre årene og et globalt perspektiv, viser boka samfunnsbevarende og undergravende tegneserier–tilsiktet og ufrivillig propaganda.
Avistegneseriene har ikke degenerert. Det kan bare se slik ut. Avisene var arenaen for tegneserienes moderne gjennombrudd, og avisformatet har et særskilt potensial for publisering av tegneserier–ikke minst når det gjelder det visuelle uttrykket.
Svensk våpeneksport er mer enn firedoblet det siste tiåret. Dokumentarboka En hjälpande hand setter våpenaffærene på spissen, med en blanding av satirisk drama og fakta om det globale våpenmarkedet.
Tintin er stevnet for en belgisk domstol anklaget for rasisme. Hva er det med serien som gjør at det blir rettssak i 2010 av et åtti år gammelt album? Et ubehagelig spørsmål på den samiske skolen i Tana fikk meg til å tenke på i hvor stor grad også dagens norske tegneserier baserer seg på reaksjonære fordommer for å score lettvinte humoristiske poeng.
En persisk forfatter, en arabisk tegner og en jødisk redaktør møtes i et rom. Det kunne være starten på en dårlig vits, men er i stedet trianglet bak den lesverdige iranske nettserien Zahra’s Paradise.
Flere hundre japanere dør årlig fordi de er overarbeidet, ifølge myndighetenes statistikk. Mangabøkene Min fjerne barndomsby og Disappearance Diary tar opp konformitetskravet i det japanske samfunnet, mannsroller og ønsket om å definere sitt eget liv.
