Hemmeligholdet fortsetter
I 2009 gikk regjeringen i Bern endelig med på å utlevere bankopplysninger til utenlandske myndigheter. Men oppåpningen er heller begrenset, og finansindustrien gjør sitt beste for å lukke døra.
Det private hengivenhetskravet
Mens stadig større deler av det offentlige pålegges kyniske lønnsomhetskrav hentet fra privat sektor, gjennomsyres næringslivets ledelsesideologi av henvisninger til idealene og yrkesholdningene som tradisjonelt har kjennetegnet offentlig sektor. Er bedriften blitt det siste tilfluktsstedet for kollektiv tenkning?
Kampen om emigrantenes gull
Hvert år overfører emigranter mer enn 300 milliarder dollar til hjemlandene sine. For enkelte afrikanske land er summene langt større enn det de mottar i u-hjelp, og dermed et viktig bidrag til nasjonalinntekten. Dette har fått de internasjonale finansinstitusjonene til å utpeke disse pengene som mirakelmedisinen for det fattige Afrika. Men finansinstitusjonenes nye vidunderkur er på ingen måte fri for baktanker.
Slaget om informationen
For kapitalismen er det nødvendigt at generere store mængder velstand ud af ingenting. Information er vores tids guld, sølv og bomuld. Information er den handelsvare, som mere end nogen anden tillægger de materielle goder «værdi». Da kapitalismen blot var et letsindigt ungt bæst blev den drevet frem af plyndring af fællesejendom. I mod denne plyndringen advokerede datidens pirater for en havenes «piratetik», som ignorerede de nye nationalstaters love og ophævede privat ejendom. Ligesom fortidens pirateri forstyrrede ligevægten, så er nutidens elektroniske pirateri bestemt til at ødelægge kulturindustrien. De nye elektroniske pirater er knudepunkterne der gør netværket levedygtigt. Ved at insistere på strengere antipiratlove og indføre strengere protokoller for kryptering køber kulturindustrien sig i bedste fald lidt tid.
Høyt spill i Macao
Det gamle «spillehelvetet» Macao satser igjen på å bli verdens gamblinghovedstad. Til det trenger byen land og arbeidskraft. Tidligere i år passerte den tidligere handelskolonien rivalen Las Vegas som verdens største spilleby. Etter at den tidligere kolonien ble overgitt til Kina i 1999 fikk Macao en viss grad av selvstyre. I 2001 ble monopolet på kasinodrift portugiserne hadde innført 40 år tidligere opphevet. Og amerikanske spilleselskaper kastet seg over byen. Nå tårner problemene seg opp. Men kinesiske myndigheter vegrer seg for gripe inn. De ønsker ikke en massiv arbeidsinnvandring til et Macao der Kinas lover ikke gjelder. Derfor vil myndighetene innføre en pendlerordning som minner om kolonitiden. Samtidig har mangel på land til nye kasinoer gitt opphav til ideen om å leie en øy av Kina.
Oppkomlingene
Hvordan blir man foretningsmann? Er det ikke staten som i prinsippet skal «temme» den kapitalistiske jungelen, ved å introdusere et minimum av regler og reguleringer, for å skape en balanse i de sosiale relasjonene?
En møbelhandlers testamente
Noe av bakgrunnen til IKEAs billige priser er svært lave eller for lave lønninger i utviklingsland. IKEA omsatte for 121 milliarder NOK i fjor–i år har de delt ut 160 millioner kataloger, de overgår dermed Bibelen?. IKEA er et multinasjonalt selskap som i stor grad symboliserer merkantilisme og verdensomspennende uniformering. I dag setter folk i Europa i gang underskriftskampanjer fordi det ikke finnes en filial av den internasjonale møbelgiganten i 10 mils omkrets. På den annen side unngår IKEA elegant alle angrep fra forbrukerforeninger, alterglobalister og miljøvernsforkjempere. I IKEAs etiske retningslinjer slås det fast at det sosiale utgangspunktet for ethvert samarbeid er fraværet av tvangsarbeid og barnearbeid. På 90-tallet anklagde tyske og svenske TV-reportasjer møbelgiganten for barnearbeid og særdeles dårlige arbeidsforhold i Pakistan, India, Vietnam og Filippinene. Nå har IKEA gjort definitivt slutt på barnearbeid i alle selskapets fabrikker. Men maskinene går for fullt hele natten
De eneste samfunnsstøttene …
General Electric, et av verdens største industrikonglomerater, har spilt rollen som overgangsfigur fra en «paternalistisk» til en «kannibalistisk» kapitalisme. Å tilfredsstille aksjonærene ble en fulltidsoppgave for administrerende direktør tidlig på 80-tallet. Konsekvensene ble at den industrielle utviklingen ble neglisjert i likhet med de ansatte.
Når overtramp er regelen
Også konservative amerikanske patrioter har begynt å sette spørsmålstegn ved varehandelgigantenes konkurransevridning, monopolisering og utflytting. Kan motstanden mot Wal-Mart–verdens største selskap – bli et samlingspunkt for progressive krefter som kjemper mot utbytting av arbeidere, rasering av naturområder og konsumerisme?
Kommunikatørdyret
Vi bringer her eventyret om møtet med Gud i ørkenen.
Regnskapsføringens plutselige aura
Et gammelt ordtak sier at den som vil drukne hunden sin, beskylder den for å ha rabies. Gamle regnskapssystemer var ikke i stand til å tilfredsstille konsernstyrenes og aksjonærenes økende appetitt. Hva aksjonærene angår, kan man spørre seg hva som egentlig er en bedre regnskapsinformasjon. Den nye regnskapsmodellen er faktisk en forlengelse av «Enron-filosofien». Den tillater samtidig en kunstig økning av rikdommer og fortjeneste. En tidlig og mer sjenerøs utdeling av utbytte oppmuntrer også til kortsiktig styring.
Riggs Bank – «ambassadenes favoritt»
USA er raskt ute med å fordømme korrupsjon og hvitvasking når det gjelder stater de ikke liker. De er imidlertid tilbakeholdne med kritikken når det dreier seg om egne allierte. Dette er grunnen til at amerikanske Riggs Bank i flere tiår har kunnet hvitvaske store pengesummer fra Chiles beryktede diktator Augusto Pinochet og despoten Teodoro Obiang Nguema i oljelandet Ekvatorial-Guinea. Anklagene mot banken er nå knusende. På mange måter er diktatorene «utilsiktede ofre» for angrepene 11. september og undersøkelsene som følger av den påfølgende «krigen mot terror». Rapporten om Pinochets hvitvasking av penger avdekker intet mindre enn et «hemmelig nettverk av kontoer» bestående av 125 kontoer i forskjellige banker i USA og i utlandet.
Farlig samarbeidsavtale med næringslivet
Selskapene som blir med i Global Compact forplikter seg til å etterleve 10 prinsipper, deriblant å beskytte menneskerettighetene, avskaffe tvangsarbeid og barnearbeid, og bekjempe korrupsjon i alle dens former. Men man har beveget seg langt unna FNs opprinnelige ambisjoner om å «fremme økonomisk og sosial framgang for alle folk».
Et tabubelagt begrep
Kjernen i den nyliberale offensiven har vært å overføre eierskap fra det offentlige til det private. Er det legitimt med privat eierskap av naturlige eller sosiale produkter som jord, luft, produksjonsmidler og kunnskap?