Da Putin kunngjorde at han hadde satt atomstyrkene sine i beredskap, tvang han de vestlige mediene og regjeringene til å gjenoppfriske atomvokabularet fra den kalde krigens dager. Krigen i Ukraina kan nå innvarsle en tredje atomalder, hvor atomavskrekking ikke lenger kan tas for gitt.
Det finnes færre atomstridshoder i verden i dag enn under den kalde krigen, men nye atomdoktriner kan føre til større fare for at atomvåpnene blir brukt.
Denne måneden avholdes det evalueringskonferanse for Ikkespredningsavtalen i FN-hovedkvarteret i New York. Her vil USA kreve nye sanksjoner mot Iran. Samtidig står tre andre sentrale land (Israel, Pakistan og India) fortsatt utenfor avtalen som på tross av sine mangler er en moralsk og juridisk viktig for verdensfreden.
Spredning av atomvåpen er en av de største truslene menneskeheten står overfor. Likevel har ikke-spredningspolitikken blitt betydelig svekket siden 1995, da avtalen ble reforhandlet. Nødvendigheten av å stanse spredningen av atomvåpen er blitt angrepet av nykonservative krefter i USA som avviser at deres land skal være underlagt noen internasjonale forpliktelser. Andre har angrepet ikke-spredningspolitikken for å være et produkt av den kalde krigen, som har utspilt sin rolle. Men hvis Nord-Korea og Iran derimot klarer å fullføre sine kjernefysiske programmer, er det stor fare for at en rekke andre stater bestemmer seg for å følge etter.
Mens Iran og Nord-Korea fremstilles som de største potensielle atomtruslene i dag, iverksetter USA en ny atomstrategi. Den innebærer utvikling av nye atombomber med høy presisjon, som kan ødelegge bunkere og installasjoner under jorden. Man ser også for seg å bruke atomvåpen mot land som selv ikke har slike våpen.
