Hvordan har parlamentarismen stått gjennom fransk nyere historie? Med Frankrikes etablering av Den fjerde republikken kom atskillelsen av stat og kirke, innføring av inntektsskatt, opprettelsen av et arbeidsdepartement, og innføring av de viktigste velferdslovene. Langt senere, med grunnloven av 1958 skulle man angivelig få kontinuitet i maktforholdene, av hensyn til politisk effektivitet. Presidenten utøver nå sitt mandat, uten å bli kontrollert. Eneveldig utnevner han sin regjering, framfor å bli formelt innsatt av nasjonalforsamlingen. Det paradoksale er at Den femte republikkens grunnlov, som hadde til hensikt å ivareta statens gjennomslagskraft, har gjort det lettere for de globale økonomiske og finansielle interessene å underlegge seg den politiske makten. Parlamentet er i dag redusert til rollen som et underdanig og ensartet rom for protokollføring.