Digitalpolitikk – Side 2

Fildeling ble en folkelig syssel på begynnelsen av 2000-tallet, og utfordret en mektig kulturindustri. På 90-tallet nøt musikk- og filmgigantene godt av å selge medieprodukter i fysiske format. Nå er de mest solgte fysiske formatene tomme lagringsmedier. Bransjen hevder de er truet med å gå under på grunn av piratkopiering. Stemmer det? Eller er det snarere slik at endrede forbruksvaner som følge av ny teknologi og synkende profittrate har gjort markedet mindre lukrativt?

I framtiden vil dataverdenen sannsynligvis organiseres etter en underlig modell: «nettsentrisk databehandling» (cloud computing). Lagring av informasjon, som tidligere ble utført av personlige datamaskiner, vil flyttes til enorme datasentre som kontrolleres av internettgigantene. Dette medfører en stor avhengighetsrisiko for enkeltmennesker, bedrifter og stater. Særlig ett moment demper bedriftenes og regjeringenes begeistring: Nær sagt alle aktørene er amerikanere.

I Storbritannia kan man bli filmet av overvåkingskameraer hele tre hundre ganger om dagen. Men den berømte, beryktede og bredt eksporterte modellen leverer ikke som forventet. Selv forkjemperne innrømmer at den er «fullstendig mislykket». Orwells kontrollsamfunn ser ikke ut til å være rett rundt hjørnet.

Forsvare borgernes privatliv mot potensielt teknologimisbruk, eller beskytte militærets datasystemer? Hackernes kompetanse kan brukes til så mangt.

Hva er nettets framtid? Med internetts andre generasjon, Web 2.0, kom kreativiteten, informasjonsdelingen, samarbeidet, brukerstyrte websider og sosiale nettverk som Facebook og Myspace. Ifølge messen Internetworld som fant sted i London i mai, vil Web 3.0 få «sunn fornuft» og bli i stand å forstå hva du ønsker når du surfer på nettet. Det nye fortolkende Web 3.0 vil konstant overvåke nettbruken din og benytte avanserte «intelligente agenter» for å prioritere relevant informasjon. Men vil et «tenkende» internett skape en vilje til å overvåkes hos nettbrukerne??

Nettet skaper ikke nødvendigvis mangfold. Kampen om markedskontrollen over internett er i gang. Det globale markedet for direkte markedsføring ble i 2007 beregnet til 40 milliarder dollar, og antas å doble seg de nærmeste årene. En stor del av økningen forventes å skje på nettet. Derfor har Microsoft lagt inn bud på nettgiganten Yahoo, mens Google har lansert en offensiv mot Microsoft med sine nye kontorpakker på nett. Er vi vitne til den endelig kampen om markedsmakten på nettet?

Er det offentligheder som Wikipedia og fri software, der skal sikre demokratiet mod markedskræfterne? Den 31. udgave af festivalen Ars Electronica i Linz sagde farvel til privatlivets fred for at byde nye fællesskabsfunderede offentligheder velkommen. Generelt bestod modstanden i at appropriere overvågningen i den kritiske tankes og kunstneriske sensibilitets navn. Der skal kæmpes ligeså hårdt for offentligheden 2.0 som for privatlivet 2.0. Ja, hvem skal overvåge dem der overvåger?

Avisen New York Times fortalte for en tid siden leserne at mange kredittkort nå umerkelig kunne leses på avstand av svindlere, såkalt «hemmelig skanning». Man tappet penger fra kortholderens konto. En mengde billige, robuste og kraftige mikroprosessorer integreres nå i våre daglige omgivelser. Hvordan vil det være å leve dag inn og dag ut på et sted hvor datateknologi er så omfattende og intimt integrert? Og hvordan ser hverdagslivet ut når selv den enkleste og mest ubevisste handlingen–å gå gjennom en døråpning, sette seg på en parkbenk eller stoppe en taxi–innebærer sofistikerte utvekslinger med informasjonsprosesserende systemer?

De gamle sosiale kjønnskillene er vanskelig å få bukt med. På 80-tallet mente man at datamaskinene var kjønnsløse. Dessuten studerte mange jenter informatikk. Men vinden har snudd. I dag er informatikk en av få vitenskapelige disipliner som har synkende kvinneandel. Selv om IKT-bransjen har lav arbeidsledighet og ikke-diskriminerende lønninger, er den i ferd med å bli mannsdominert. På begynnelsen av datamaskinens historie spilte kvinner en sentral rolle. Eksempelvis formulerte Ada Lovelace i 1842 den første dataalgoritmen, og på 1950-tallet lagde Grace Hopper den første kompilatoren for programmeringsspråk. Den synkende kvinneandelen knyttes nå til stereotypier om kjønnsroller – som informatikeren som lidenskapelig programmerer.

Akademikere har siden midten av 80-tallet vært opptatt av at informasjonssamfunnet skal tilpasses proprietær produksjon, på bekostning av ikke-kommersielle alternativer og nettverksproduksjon. I Skandinavia øker nå kravet om «nettsensur». Samtidig arbeider en amerikansk it-grasrot for politisk regulert «nettnøytralitet», som vern mot kommersiell inngjerding av den digitale infrastrukturen. Kjernen i disse konfliktene er et teknologiparadigme som forhindrer nye og mer effektive internettløsninger. Danske nettleverandørers blokkering av det russiske nettstedet Allofmp3.com varsler en intensivering i opphavsrettsbransjenes strategi.

Informasjonsmylderet har utvilsomt ført til en endring i måten media fungerer på. Profesjonelle journalister lar seg forlede av gale opplysninger på internett. Og mindre utdannede og mindre velstående mennesker har en tendens til å begrense sine bevegelser på internett til kommersielle nettsider som tilhører de store medieaktørene. Ensidig fokus på bloggernes revolusjonerende kraft kan bidra til å overskygge det faktum at multinasjonale sammenslutninger innen massemedia bruker internett for å styrke sin innflytelse og makt. De har utviklet sofistikerte metoder for å kanalisere internettrafikken til deres egne sider.

Digitaliseringen har ført til en vedvarende krise for store medieaktører. Derfor ser man nå omfattende forhandlinger og kamper om definisjon og forvaltning av opphavsrett digitalt. Den Berlin-baserte konferansen «Wizards of OS» har siden 1999 etablert seg som et overflødighetshorn av diskusjon om utviklingen innenfor digitale medier.