Vestens selektive orden
I stedet for å henvise til folkeretten og FN-pakten snakker vestlige ledere stadig oftere om en «regelbasert internasjonal orden», en formulering som først og fremst er laget for å sikre Vestens dominerende rolle i verden.
Hvem setter standarden?
Maktkampen mellom Kina og USA utspiller seg ikke bare i mediene, internasjonale institusjoner og diplomatkretser. Et mindre kjent slag står om de internasjonale standardene som styrer verdenshandelen.
Oppsplittingen av Middelhavet
Mens tusener av migranter drukner hvert år i «Mare Nostrum», strømmer millioner av turister til badebyene langs kysten. Nå vokser spenningene i Middelhavet med stadig flere land som vil sikre seg eksklusiv kontroll over havområder.
Retningsløs fransk utenrikspolitikk
I en tid der den globale maktbalansen er i ferd med å endres, ønsker franske diplomater at Frankrike skal finne tilbake til den selvstendige utenrikspolitikken landet en gang hadde, med en viss avstand til NATO og den vestlige linjen. Kan det bli en realitet?
Hvis alle liv var like mye verdt
I den ene konflikten står USA og EU på det angrepne landets side, i den andre på angriperens.
Utfordringen fra Brics
Vil USA og Vesten beholde styringen av verden? Eller vil landene i det globale sør lykkes med å endre det internasjonale systemet? Utvidelsen av Brics er et stort skritt i retning av en ny global maktbalanse, men det er fortsatt en lang vei igjen.
Hvorfor stormakter kriger
Vesten framstiller ofte sin utenrikspolitikk som drevet av en vilje til å eksportere det liberale demokratiet og rettsstaten til resten av verden. Men forholdet mellom verdens stormakter er i realiteten langt mindre idealistisk, mener John Mearsheimer, en av de fremste teoretikerne innen realismeskolen i internasjonal politikk. Han har blitt mye kritisert for sin bruk av realismeteori på krigen i Ukraina. Men hva går teorien ut på?
Kald krig om kunstig intelligens
Det blir stadig vanskeligere å skille mellom Silicon Valleys hype rundt kunstig intelligens og advarslene mot en ny kald krig, denne gang med Kina. Tech-selskapene jobber iherdig for å overtale USAs generaler til å gi dem enda mer penger for å vinne kappløpet med Kina.
Det globale sør vender ryggen til Vesten i Ukraina
I motsetning til de vestlige landene, nekter mange land i det globale sør å velge side i krigen i Ukraina. Holdningen til de USA-allierte kongedømmene i Persiabukta er her talende: De fordømmer både den russiske invasjonen og sanksjonene mot Russland.
Fem par øyne rettet mot Kina
Under den kalde krigen utviklet USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand et system for automatisk etterretningsutveksling. Med USAs forsøk på å stagge Kinas framvekst har alliansen fått en ny vår.
Brikkene i framtidens globale spill
Bilprodusentene må stanse produksjonen, de nyeste spillkonsollene er forsinket, og de politiske lederne har panikk. Dagens akutte mangel på halvlederne som finnes i alle de elektroniske dingsene vi omgir oss med, viser oss vårt århundres kommende geopolitiske strid, nemlig om kontroll over forsyningen av databrikker.
Er et asiatisk NATO på trappene?
For å stagge Kinas økonomiske ekspansjon og geopolitiske ambisjoner, jobber USA intenst med å skape en ny allianse i «det indopasifiske området». Men mange av landene i området er ikke uten videre interessert i å kutte båndene til Kina for å bevare USAs hegemoni.
Kabelkappløp mellom Kina og USA
Den libertarianske drømmen om et internett regulert av private selskaper forvitrer. Nå har statene fått stadig mer kontroll over internettets fysiske arkitektur, som er blitt et sentralt maktmiddel i det 21. århundret, slik telegrafkablene var det på 1800-tallet.
Hvordan sabotere en gassrørledning
Hvorfor har en rørledning som bare utvider en allerede eksisterende infrastruktur utløst en av de alvorligste diplomatiske krisene mellom USA og Tyskland etter andre verdenskrig?
USA sår splid om gass i EU
Forholdet mellom Vest-Europa og Russland har blitt stadig verre med konflikten i Ukraina og behandlingen av Aleksej Navalnyj. Disse spenningene er bakteppe for et stort spill om Europas kraftforsyning.
Latent konflikt mellom Russland og Tyrkia
Med sin politiske og militære støtte til Aserbajdsjan i den nylige krigen i Nagorno-Karabakh har Tyrkia tråkket inn i Russlands postsovjetiske innflytelsessfære. Men landenes realpolitiske innstilling har så langt hindret direkte konflikt i Kaukasus, Midtøsten og Middelhavet.
Den kommende internasjonale orden
De fleste europeiske land ønsket en seier for Joe Biden i håp om en mindre kaotisk verdensorden. Men hvem som sitter i Det hvite hus er ikke lenger avgjørende for framtidens internasjonale politikk.
Handelskrigens råvarer
For bare få år siden syntes Kina å ha monopol på sjeldne jordarter, de spesielle metallene som brukes i høyteknologiprodukter, men importerer nå mer enn landet eksporterer. Likevel truer Kina stadig med å stanse leveransene til USA.
Isbryternes geopolitikk
Global oppvarming gjør polhavene i nord og sør attraktive. Issmeltingen i nord kan åpne enorme hav- og kystområder for sjøfart og utvinning av naturressurser. Og jo mer havisen smelter, jo større blir etterspørselen etter isbrytere.
Selektiv domstol
Er den internasjonale straffedomstolen for politisert? Så langt har alle de 20 sakene i ICCs elleve leveår dreid seg om afrikanske konflikter. USA, Kina, Russland og Israel har ikke engang sluttet seg til domstolen, og søker aktivt unntak fra den.
For mange toppmøter svekker toppmøtene
Møtesyndromet får oss til å arbeide hardere, men ikke nødvendigvis smartere. Det må større legitimitet og beslutningsdyktighet til for å gjøre internasjonalt samarbeid mer egnet til å møte de store utfordringene vi står overfor.
Brusdiplomatiet
I 1997 innførte USA boikott av alle varer fra Sudan, med ett unntak: gummi arabikum. Naturgummien er en essensiell råvare for den amerikanske livsstilens ypperste symbol, Coca-Cola. Derfor overser amerikanske politikere glatt at handelen kan ha finansiert både Al-Qaida og krigen i Darfur, der de store gummiplantasjene befinner seg.