Mye sjokk, lite terapi
For 35 år siden rev ungdommen i Øst-Tyskland ned Berlinmuren og drømte om frihet og velstand. Men reformene som fulgte, påførte dem økonomiske og helsemessige skader i et omfang som kan sammenlignes med en krig.
Politiseringen av fortiden
Nasjonale parlamenter og EU-parlamentet har de siste årene blandet seg inn i historikerstrider for å lovbestemme fortiden av politiske grunner.
Folkemord i fortiden og nåtiden
Helt siden begrepet ble formulert i 1944, har jurister og historikere diskutert hva som bør kalles et folkemord. I dag kan fortiden belyse nåtiden med en sammenligning av folkemordet på armenerne og Israels framferd i Gaza.
Da Israel ofret en helt
Rezső Kasztner reddet flere jøder fra holocaust enn Oskar Schindler, men ble stemplet som kollaboratør i et politisk spill fra Israels høyreside.
Planen for å utslette Tyskland
I etterkrigstiden reiste Vest-Tyskland seg raskt fra ruinene med god hjelp fra USA og Marshall-planen. Men en annen plan fra september 1944 kunne gitt det beseirede landet en langt dystrere skjebne.
Aleksander den store og møtet mellom sivilisasjonene
En ny utstilling i Napolis arkeologimuseum viser hvordan imperiebyggeren Aleksander den stores erobringer ble startskuddet for en kulturell utveksling som endret sivilisasjonene i Europa, Asia og Afrika.
Atlantropa, en fantastisk dårlig idé
På begynnelsen av 1900-tallet ville den tyske arkitekten Herman Sörgel demme opp Gibraltarstredet og Nilen for å gjøre deler av Middelhavet til dyrkbart land og forene Europa med Afrika i ett kontinent, Atlantropa. Ideen ble overraskende godt mottatt i et kolonialistisk Europa på jakt etter nye energikilder.
Cubakrisens skjulte løsning
I 1962 inngikk John F. og Robert Kennedy en hemmelig avtale med Nikita Khrusjtsjov for å redde verden fra atomkrig. Men de måtte holde den skjult for å bevare sine politiske karrierer.
Da Russland tapte Krimkrigen
For snart 170 år siden var Krimhalvøya åsted for en stormaktsrivalisering. Den endte med et smertelig nederlag for Russland, og ble et nasjonalt traume.
Drømmen om verdensbyen
Like før første verdenskrig ville den internasjonale fredsbevegelsen bygge en verdensby som skulle forene verdens fremste forskere, intellektuelle og kunstnere for å skape fred.
Frimerkenes ideologiske forgjengelighet
Nesten ingen samler på frimerker lenger. Å begynne med frimerkesamling igjen, er å begi seg inn i en verden av utdødde nasjonalfortellinger og gremmes over fortidens forstokkede normalitet, skriver Thomas Frank.
Bart for alle!
Arbeidere streiket for anstendige arbeidsforhold, mens forbrukere ble «tatt som gisler», og fagforeningene ble avvist med argumenter om «økonomiske realiteter». Streiken i den franske mat- og serveringsbransjen i 1907 hadde velkjente ingredienser, rent bortsett fra at den også handlet om retten til å ha bart.
Tangoens politiske historie
Tango er kjent for de fleste som en sensuell, dramatisk og stilisert dans. Mindre kjent er tangoens intime forbindelse til Argentinas politiske historie.
Sekkepipens militære eventyr
The great highland bagpipe ble et symbol på Storbritannias imperialisme. I dag er det underlige instrumentet vanlig i hærene i Oman, Jordan og Egypt, og hos paramilitære i Palestina og Libanon.
Kvinnebevegelsens røde bestemødre
Kvinnebevegelsens historie i Østblokken og det globale sør er i dag lite kjent i Vesten. På 1970-tallet oppsto det en verdensomspennende koalisjon som så kampen for sine rettigheter som en del av en større kamp mot alle former for undertrykking.
Kvinnebevegelsens glemte kapittel
Kristen R. Ghodsee om Østblokkens og det globale sørs historiske bidrag til kvinnebevegelsen.
Huset for europeisk propaganda
Leopoldparken i Brussel huser et selsomt museum som allerede har hatt en halv million besøkende siden innvielsen i mai 2017.
Galskapen i kjøttet
Covid-19 har igjen skapt bevissthet om hvordan patogener kan smitte fra dyr til mennesker. Forrige gang var for 25 år siden, da kugalskap utløste full panikk i Storbritannia og rettet søkelyset mot farene ved industrielt landbruk. Fortsatt er det usikkert om flere vil dø av den langsomme sykdommen.
Natta vi tapte
I hundrevis, sannsynligvis tusenvis, av år sov de fleste mennesker i to bolker med et våkent intervall imellom.
«Vi er alle grekere»
I mars 1821 reiste grekerne seg mot Det osmanske riket. Den åtte år lange krigen vekket et enormt engasjement hos Europas intellektuelle, som i grekernes opprør så både en revolusjonær gnist og en gjenoppliving av det antikke Hellas.
Sovjetunionens problemfylte planer
Ordet planøkonomi forbindes ofte med Stalins totalitære regime, og blir gjerne brukt til skrekk og advarsel mot enhver tanke om alternativ økonomisk organisering. Men med koronapandemien, klimakrisen og dagens regnekraft har ideen om å styre samfunnets ressurser fått ny aktualitet.
Den store illusjonen
Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om at handel var botemiddel mot krig. I 1933 fikk han sågar Nobels fredspris, uten at ideen om at krig var irrasjonelt nådde fram hos Hitler. Fortsatt lever troen på handel som fredsskapende.
Russofobiens britiske historie
Teorier om russiske komplott og lyssky manipulering har vært et stadig tilbakevendende fenomen i nyere europeisk historie, fra fransk propaganda til britiske konservatives kamp mot Labour.
Antifascistenes tapte kamp om fortiden
Frigjøringen av konsentrasjonsleiren Buchenwald i april 1945 gjorde slutt på enorme lidelser. Mens glansbildet av de kommunistiske fangenes heltedåder i leiren ble aktivt brukt i DDRs propaganda, er de etter Berlinmurens fall nesten blitt visket ut av historien.