I dag anklages venstrepolitikere som Jeremy Corbyn i Storbritannia og Jean-Luc Mélenchon for antisemittisme. For hundre år siden ble venstresiden beskyldt for å være et jødisk komplott i en konspirasjonsteori som innvarslet nazistenes folkemord.
Når EU-parlamentet skriver historien i stedet for historikerne.
Den økonomiske liberalismens globale talerør er imot statlig innblanding, men ikke når det dreier seg om militærintervensjoner i utlandet. Allerede i sine første tiår ga The Economist helhjertet støtte til Det britiske imperiets blodige kolonikriger.
Versaillestraktaten nevnes vanligvis for de angivelige konsekvensene, at fredsoppgjøret kvalte Tyskland og skapte grobunn for nazismen. Hvordan denne antakelsen oppsto er derimot mindre kjent.
Vi lever i en kapitalistisk tidsalder, hvor stadig flere samfunnsområder blir fanget inn av pengenes verdivurdering. Et av de tidligste pengesamfunn finner vi i de greske bystatene på 500-tallet f.Kr. Hvordan påvirket innføringen av penger tenkningen og kulturen? Og er det i det hele tatt mulig å forestille seg et samfunn uten penger etter at de er innført?
For åtti år siden ga to demokratier, Storbritannia og Frankrike, Tsjekkoslovakia til Nazi-Tyskland. I iveren etter å isolere Russland, blidgjorde de Tyskland og banet vei for andre verdenskrig.
Globalhistorien har tilført historiefaget et etterlengtet ikke-vestlig perspektiv. Men spørsmålet gjenstår om hvorfor nettopp Europa gjorde verden global?
I dag er eieren strafferettslig ansvarlig hvis en hund dreper et barn. I middelalderen måtte dyret selv møte i retten.
Fem tiår etter at Martin Luther King ble drept, er den revolusjonære pastorens samfunnskritikk blitt begravd under et lass av offisielle hyllester og kommersielt misbruk.
Ideen om at bedriften er samfunnets kjerne blir vanligvis forbundet med dagens nyliberalisme. Men tanken strekker seg tilbake til klostrene på 1200-tallet.
Frihetens hjemland har erklært krig mot barbariet.
På begynnelsen av 1900-tallet ble amerikanere som søkte livsforsikring rangert etter «skavanker» og «risikofaktorer». Forsikringsselskapenes maniske innsamling av persondata førte til en skummelt gjenkjennelig kvantifisering av enkeltindivider.
Er vold et resultat av arv eller miljø? Nyere antropologisk og arkeologisk forskning gir et svar på dette eldgamle spørsmålet. Krigen dukker først opp med produksjonsøkonomien og de sosiale omveltningene for ti tusen år siden.
Mange mener at allmenn stemmerett er demokratiseringens endepunkt, og at en reversering av prosessen er umulig. Men ferden mot stemmerett har aldri vært en lineær prosess.
Masseturisme på grusomhetens steder. Siden slutten av 90-tallet har antallet minnesteder skutt i været. Og alle vil ha Unescos stempel, fordi det trekker turister.
I 1936 grunnla den tidligere kommunistlederen og metallarbeideren Jacques Doriot Det franske folkeparti (PPF). Partiet skulle kjempe mot både kommunismen og kapitalismen, både Stalin og Hitler, men endte opp som forsvarer av den tyske okkupasjonsmakten.
Skuddene i Sarajevo er blitt et påskudd for å omskrive historien.
Den vestlige turisten er i identitetskrise. Er det mulig å være turist og samtidig redde verden? En omdefinering av turismen krever et nytt forhold til rom og tid.
Greske og buddhistiske statuer smiler i de store museene i Europa og USA. Men disse kulturskattene har blitt anskaffet på heller tvilsomt vis.
Historien siden den franske revolusjonen viser middelklassen som en viktig, men ustadig maktfaktor. Dens vingling mellom overklassen og arbeiderklassen er fortsatt det uløste problemet for enhver idé om politisk endring.
Endre politikken, skape likestilling, oppfinne nye styringsformer, deltakelse fra folket. I 1871 gjorde pariserne opprør for å gi konkret innhold til disse i dag forslitte slagordene.
På begynnelsen av 1980-tallet reformerte revolusjonslederen Thomas Sankara, «Afrikas Che», Burkina Faso. Det kostet ham livet.
Industrimagnaten Henry Ford ville realisere sin drøm om det dydige småby-Amerika i Amazonas.
Revolusjoner er enkelte ganger smittsomme, slik som i Europa i 1848.
