Handelsavtalen TISA er en trist men presis indikasjon på hvordan det står til med demokratiet i de vestlige liberale demokratiene. Friheten ligger ikke lenger i det demokratiske systemet, men i en påtvungen valgfrihet som fratar oss friheten til å velge radikal endring.
Det er på tide med en fredeligere forståelse av Iran enn fiendebildet politikere og media framsetter om en aggressiv atomvåpenmakt.
Israel står overfor to valg: Enten å realisere den tjue år gamle fiksjonen om en tostatsløsning, en isolert stat for jøder alene, eller på sikt skape en sekulær demokratisk stat for begge nasjoner.
Og den statistiske tvivl.
Vi vet hvorfor folk demonstrerer i Hellas og Spania, men hvorfor er det trøbbel i rasktvoksende land som Tyrkia og Brasil? spør Slavoj Zizek.
Tenk på den klassiske tegnefilmscene med katten som bare fortsetter å gå etter å ha passert kanten av stupet, uvitende om at hun ikke lenger har fast grunn under beina – hun faller først når hun kikker ned og ser at hun henger i løse lufta over avgrunnen. Er ikke dette slik kypriotene må føle det om dagen?
Dagens frimarkedsfundamentalister avfeier kapitalismens mange nederlag som tilfeldige uhell og ender opp med en naiv framskrittstro som ser løsningen i en enda mer «autentisk» realisering av «det frie marked». De forsøker dermed å slukke bålet med å helle bensin på det, skriver Slavoj Zizek.
I den europeiske krisen dukker stalinistisk sofisteri opp igjen, for å forsvare en styrende elite som ikke vet hva den gjør. Vestens krise handler like mye om demokrati som om økonomi.
I motsetning til de andre nordiske landene krever Norsk Filminstitutt at norske filmer skal fremme norsk kultur, historie og natur. Resultatet er at norske dokumentarer så å si er fraværende på internasjonale dokumentararenaer.
Obama anklages ofte for å splitte det amerikanske folket i stedet for å samle det. Men hva om det er nettopp dette som er så bra med ham? I krisetider er det et akutt behov for en ekte splittelse – mellom de som vil fortsette som før og de som skjønner at endring er nødvendig.
17. juni går grekerne igjen til stemmeurnen. Valget står mellom pragmatisk fornuft eller markedsideologisk galskap. Og det angår oss alle, for Hellas er ikke et unntak, men et testområde for en ny sosio-økonomisk modell med universelle pretensjoner. Europa må reddes fra frelserne.
De «antikapitalistiske» protestbevegelsene i Vesten er offisielt rettet mot markedets brutale logikk, men er i praksis protester mot den gradvise forvitringen av en privilegert økonomisk posisjon. Det tradisjonelle borgerskapet er i ferd med å forsvinne, til fordel for en ny gruppe lønnsarbeidere: De som gis en merverdilønn i bytte mot sosial stabilitet.
I deres iver etter å beskytte den jødisk-kristne arven, er disse nye fanatikerne rede til å forsake selve kjernen i den kristne arven. Den virkelige trusselen mot den europeiske arven er folk som Breivik, selverklærte forsvarere av Europa som dreper «av kjærlighet» til Europa.
Vestbredden og Israel er i dag i praksis én stat. Dermed er ikke løsningen to separate stater, men én sekulær, flernasjonal stat uten apartheid.
Det fantes ikke rom for kompromisser her, på samme måte som da kommunistregimene ble utfordret på slutten av 1980-tallet. Enten ville hele Mubaraks maktkonstruksjon falle, eller så ble opprøret absorbert og forrådt.
Så langt har WikiLeaks-saken vært fremstilt som en kamp mellom WikiLeaks og det amerikanske imperiet. Det WikiLeaks truer er imidlertid maktens formelle funksjon. De virkelige målene her er ikke de skitne detaljene og individene som var ansvarlige for dem; med andre ord ikke så mye dem som har makten, som makten i seg selv, dens struktur.
Utvisningen av romfolk fra Frankrike viser bare toppen av isfjellet i det nye politiske landskapet i Europa, der rasistisk regresjon til stammekultur presenteres som forsvar av kristne verdier.
I Kina finnes det ikke bare en privat kapitalistøkonomi og en kommunistisk politisk makt. Begge er sammenvevd i et dobbelt system med en tilsynelatende velfungerende stat og et «ikke-eksisterende» Parti utenfor og ovenfor loven. Ifølge Slavoj Zizek viser Richard McGregors The Party at det 20. århundrets kommunisme må ses i lys av en langt mer kompleks dialektikk mellom stat og parti.
Hugo Hamilton ble født i 1953 og vokste opp i fattigstrøkene i Dublin med en nasjonalistisk irsk far og antinazistisk mor fra Berlin. Dette «brakkbarnet», for å bruke tittelen på hans selvbiografi, føler et sterkt brorskap med de som ikke har klart å tilpasse seg moderniteten, de som lever i indre eksil. Slik viderefører han en av de store tradisjonene i irsk litteratur.
Askeskyen fra vulkanutbruddet på Island viser hvor falskt betryggende det er å tro at vi har kontroll over miljøet og at våre beslutninger alene kan forhindre en global miljøkatastrofe.
I selve dens usynlighet er ideologien mer til stede enn noensinne: Vi er der, med gutta våre, vi identifiserer oss med deres frykt og redsler i stedet for å spørre hvorfor de er der, skriver Slavoj Zizek om Oscar-vinneren The Hurt Locker.
Vi må ikke la oss narre av James Camerons overfladiske Hollywood-marxisme, bakenfor sympatien for de fattige lurer det en dypt reaksjonær fortelling, skriver Slavoj Zizek om Avatar og den forlatte Hollywood-ideologien om pardannelse som alle tings mål og mening.
Var Berlinmurens fall virkelig slutten på utopienes tidsalder og begynnelsen på den kapitalistiske realisme?
Når fredselskende israelske liberalere presenterer konflikten med palestinerne i nøytrale «symmetriske» termer, når de sier at det finnes ekstremister på begge sider som ikke ønsker fred, bør man stille et enkelt spørsmål: Hva skjer i Midtøsten når ingenting skjer på det politisk-militære nivået?
