En krig mellom sivilisasjoner?
Er «krigen mot terror» en krig mellom «oss» og «dem», Øst og Vest, islam og kristendom? Dagens konflikter blir stadig tydeligere fremstilt som en krig mellom sivilisasjoner, men det nye fiendebildet dekker over reelle motsetninger i verden.
Al-Qaida som varemerke
Alt tyder på at Al-Qaida gjennomgår et skifte, som vil gjøre det stadig vanskeligere å betegne nettverket som en strukturert organisasjon. Om Al-Qaidas harde kjerne nøytraliseres, vil «varemerket» antakelig leve videre.
Terrorisme da og nå
Mot slutten av 1800-tallet sto anarkister for en bølge av attentater som ga inntrykk av at det fantes et internasjonalt nettverk av terrorgrupper. Også da var sosial eksklusjon en av årsakene til terrortruslene.
USA satser i Afrika
De siste årene har USA forsterket sitt militære engasjement på det afrikanske kontinentet. Engasjementet har hovedsakelig bestått i treningsprogrammer for lokale hærer, som forventes å gjøre sin del i «krigen mot terror».
Massakrenes mekanismer
Motsetningene som blusset opp igjen i Kosovo i slutten av mars understreker de væpnede «løsningenes» nederlag. Samtidig, ti år etter tragedien i Rwanda, blir Vestens ansvar fortsatt underslått. Hvordan utløses voldsspiralen som fører til massakrer? Forskere som arbeider med dette advarer mot en for lettvint bruk av begrepet folkemord, og forsøker å finne ut hva som kjennetegner denne formen for krig mot sivile.
Å dø for staten?
Hvis man først godtar prinsippet om at staten har en høyere, overindividuell verdi, finnes det til syvende og sist ingen grenser for hvor mange indre eller ytre «fiender» man aksepterer å ofre for «fellesskapet».
Prinsippløs ansvarsfordeling etter kriger
Hvem skal bære erstatningsbyrdene etter en krig med store menneskelige og materielle ødeleggelser? FNs erstatningskommisjon for Irak i forbindelse med den første golfkrigen i 1991, handlet mer om hevn enn om rettslige prinsipper. Folkeretten er i tilbakegang på dette punktet, mener Monique Chemillier-Gendreau.
Kaos fra Afghanistan til Irak
«Krigen mot terror» har gitt spektakulære militære seire, men politisk befinner USA seg i en hengemyr, både i Afghanistan og Irak. Kaoset råder, og befolkningen får ikke dekket grunnleggende behov.
Hvem er terrorist?
Hele verdens politiske og moralske autoriteter gir blankofullmakt til den russiske hær, som plyndrer, torturerer og utrydder etter eget forgodtbefinnende.
Et tilbaketrukket tilbakeblikk
Den tidligere amerikanske diplomaten John Brady Kiesling trakk seg fra sin stilling som politisk rådgiver ved USAs ambassade i Aten i protest mot den planlagte Irak-krigen. Kiesling var en av deltakerne på Fredskonferansen i Oslo, 28.-29-mai, og .Le Monde diplomatique bringer her hans innlegg på konferansen, hvor han reflekterer over konsekvensene av krigen.
Fra krigens til protektoratets kaos
Kaotiske tilstander har preget Irak etter krigen. Fra nord til sør i landet har det vært store protester mot USAs okkupasjon. Mens den pensjonerte generalen Jay Garner leder innføringen av et amerikansk protektorat, forteller erfaringene fra Bosnia og Kosovo om et protektorat som har spilt fallitt.
«Krig mot terrorisme» på avveier
Forbudet mot Batasuna, ETAs politiske fløy, og stengingen av den baskiske avisen Egunkaria er eksempler på hvordan «krigen mot terror» brukes som redskap for å begrense demokratiske rettigheter og ytringsfrihet. Den spanske statens offensiv risikerer å styrke terrorkreftene og spolere ethvert forsøk på dialog.
Internasjonale sikkerhetstjenester – leiesoldater eller servicenæring?
Selskaper som beskjeftiger seg med internasjonale sikkerhetstjenester har i de siste årene gått inn i lavintensitetskriser som stormakter og FN holder seg unna. De slåss mot geriljaer og mot visse typer kriminalitet det har vært vanskelig å få bukt med. Analytikere betrakter aktiviteten som en ny form for leiesoldatvirksomhet som bidrar til å øke den politiske volden.
Fra Bosnia til Rwanda
Hvilken holdning viser USA når de blir stilt overfor folkemord og hvordan kan vi forstå dette begrepet?