Europeisk gulvfille
Kan du slå deg på brystet samtidig som du kryper på knærne? Ja, men det vil se latterlig ut. Like latterlig som de europeiske ledernes reaksjon etter Trumps valgseier.
Kan du slå deg på brystet samtidig som du kryper på knærne? Ja, men det vil se latterlig ut. Like latterlig som de europeiske ledernes reaksjon etter Trumps valgseier.
Den franske presidentens anerkjennelse av marokkansk suverenitet over Vest-Sahara er ikke godt nytt for stabiliteten i Nord-Afrika
«Ro» kan aldri være startpunktet, men det er et mulig resultat av en politikk som tar tak i splittelsene som skaper uro.
Hvorfor forlot ukrainerne til slutt forhandlingsbordet, selv om de hadde fortsatt diskusjonene til tross for massakren i Butsja, og fred var innen rekkevidde?
Kriger ender sjelden i total seier for en av partene. Unntaket er andre verdenskrig, som likevel er blitt den foretrukne analogien for historieløse ledere og kommentatorer.
Det strider mot grunnprinsippet i moderne rett, men verken i Palestina eller Frankrike synes kollektiv avstraffelse å tilhøre fortiden.
Bøndene i Europa har i lang tid balansert på en knivsegg. Nå har de fått nok.
I den ene konflikten står USA og EU på det angrepne landets side, i den andre på angriperens.
EU synes å ha bestemt seg for å gjenta fortidens feiltrinn med lite gjennomtenkte utvidelser.
Sett fra Afrika er den europeiske migrasjonspolitikken hyklersk. Parallelt med en krigersk retorikk oppmuntres det til arbeidsutvandring fra Afrika for å bøte på manglende arbeidskraft i Europa.
I lang tid oppmuntret de franske elitene landets rike til å ta kontroll over informasjonsmidlene. Nå har tonen endret seg.
Reaksjonene på opptøyene i franske byer de siste tiårene viser i hvor stor grad det politiske landskapet i Frankrike har blitt forflatet av sikkerhetsbesettelse og etnonasjonalisme.
Meloni-modellen – nasjonalistisk, men pro-europeisk og forankret i NATO – har spredt seg over hele kontinentet etter Russlands invasjon av Ukraina.
Mens russiske leiesoldater med hakekors-tatoveringer hevder at de driver med «avnazifisering» i Ukraina, brukes også historien som våpen i de vestlige parlamentene.
Mathjelp var i utgangspunktet tenkt som et nødtiltak, men er nå blitt vanlig i vestlige land på grunn av arbeidsledighet, økonomiske innstramminger, koronapandemien og en brutal inflasjon.
Vesten leverer stadig mer avanserte angrepsvåpen til Ukraina. Det kan bidra til å utvide konflikten og gjøre den enda mer destruktiv.
Emmanuel Macrons pensjonsreform møter motstand i både folket og pressen, men det synes ikke å plage den franske presidenten.
Lite vil endre seg etter valget i USA, men allerede nå har vi fått en forsmak på en kommende imperialistisk venstreretorikk.
USAs delstater glir stadig mer fra hverandre alt etter om de er styrt av demokrater eller republikanere.
Sanksjonene skulle vise styrken i EUs felles energipolitikk, men er nå i ferd med å bli en enestående katastrofe.
Regjeringene er raskt ute med nødtiltak, mens de nødvendige tiltakene for å snu utviklingen lar vente på seg.