Mens mye av dagens journalistikk går seg stadig mer vill i jakten på klikk med sjokk og sensasjoner, har Le Monde diplomatique holdt stø kurs. Mer enn noensinne trengs det en virkelig selvstendig kvalitetsjournalistikk.
Mediene insisterer på at politikere og aktivister må bli underholdere for å nå fram til offentligheten. Og venstresiden har altfor enkelt akseptert dette spillet, som den ikke kan vinne. Det er på tide med en ny mediestrategi.
Det siste tiåret har flere stormakter økt medienærværet sitt i Afrika, av både kommersielle og politiske grunner. Det har utløst en regelrett propagandakrig, hvor aktørene forsøker å fremme sine interesser og sverte konkurrentene.
Den gylne middelvei selger ikke lenger. Tidligere levde den moderate pressen av annonseinntekter og forsøkte å nå ut så bredt som mulig. Nå må mediene kapre et mer engasjert og kravstort publikum.
Amerikanske Edward Bernays blir i dag sett som den moderne massemanipulasjonens far. Et nærmere ettersyn viser at forestillingen om den briljante mediemanipulatoren dreier seg mer om egenreklame enn en skjult virkelighet.
På to århundrer er et nytt menneske blitt skapt: forbrukeren, og pressen har vært en avgjørende faktor i denne skapelsen.
Hvorfor er Juan Guaidó Venezuelas egentlige president? Hvor fort må den brasilianske statslederen kutte i pensjonene? Hvordan kommer peronistene til å forverre den argentinske krisen? Fra Le Monde til Financial Times kverner et knippe «Latin-Amerika-eksperter» ut politiske nyheter fra regionen som bare bekrefter deres egne kjepphester.
Da Bernie Sanders begynte å seile opp som favoritt til å vinne Demokratenes nominasjonsvalg steg panikken i partieliten og mediene.
Den økonomiske liberalismens globale talerør er imot statlig innblanding, men ikke når det dreier seg om militærintervensjoner i utlandet. Allerede i sine første tiår ga The Economist helhjertet støtte til Det britiske imperiets blodige kolonikriger.
Spenningen har steget dramatisk mellom USA og Iran etter at Trump trakk USA ut av atomavtalen, med amerikanske medier som velvillige krigshissere i et velkjent mønster.
Viljen til å framstille Jeremy Corbyn som en unikt ondsinnet skikkelse i britisk politikk har beseiret all intellektuell redelighet, mens en skremmende reell antisemittisme vokser seg sterk på motsatt fløy.
Bob Woodward sto bak historiens mest omtalte gravesak i 1974. Siden har journalistikken hans gått i en helt annen retning.
«Propagandakanalen» RT forsøker å ta opp kampen mot de store vestlige nyhetskanalene. Kanalen får stadig flere seere i USA og Europa med en redaksjonell linje som er åpenlyst kritisk til Vesten.
Internasjonale medier er blitt hovedvåpenet i jakten på innflytelse.
Dekningen av erobringen av Aleppo viste to tv-kanaler med diametralt motsatt innstilling.
Aldri før har folk frivillig gitt fra seg så mye personlig informasjon. Dette bruker reklameindustrien på godt og vondt, for seg selv og forbrukerne.
I en magisk utgave av samfunnet er gode holdninger, vilje, engasjement og disiplin alt som skal til for å lykkes.
Det britiske magasinet har støttet Irak-krigen, legalisering av narkotika og hjelpepakker til bankene, fordømt WikiLeaks og samtidig hyllet liberalismen. Hver uke holder det et flatterende speil opp for de herskende klasser.
Organisasjonen Project Censored kårer hvert år de 25 mest forbigåtte nyhetssakene i USA. I år troner nyhetene om at det er flere amerikanske soldater som tar sitt eget liv enn som dør i kamphandlinger og hvordan hæren manipulerer sosiale medier.
Al-Jazeera har mistet sin troverdighet som opposisjonell røst i kjølvannet av den arabiske våren. Tv-kanalen forsvarer nå ofte interessene til Qatar og Saudi-Arabia. Samtidig oppstår nye tv-kanaler finansiert av saudisk kapital.
TV-serier var i lang tid uglesett. Inntil HBO revolusjonerte sjangeren med store budsjetter og kunstneriske ambisjoner. Kvalitetsserien har nå blitt et ledende intellektuelt medium i en tid da filmbransjen har mistet gnisten.
Et par hundre regimetilhengere samlet seg foran Al-Jazeeras kontor i Damaskus, i protest mot «partiskhet». Det libyske regimet nekter kanalens journalister å oppholde seg i Tripoli, og beskyldte dem for å støtte opprørerne. På få år har Al-Jazeera endevendt det arabiske medielandskapet, med et overnasjonalt offentlig rom som spiller en sentral rolle i de pågående revolusjonene.
Først finne ut hva leserne vil ha på bakgrunn av hva de søker etter på nett, for så å hyre inn en mengde lavtlønnede journalister til å produsere stoffet. Dette er prinsippet bak «innholdsfarmene» som brer om seg på nettet.
Visste du at Russland og Kina ønsker å innføre en ny universalvaluta, eller at det amerikanske forsvaret er verdens største forurenser? Om du ikke vet det, er det ikke din skyld men medienes, skal vi tro organisasjonen Project Censored.
