Fritt Ord:–NRK feiltolker
? Det som kunne gjøre det berettiget å avkreve en metoderapport, bør ikke være journalistens «misjonerende» holdning eller subjektiv vinkling, men temaets store politiske sprengkraft, sier Erik Rudeng, direktør i Fritt Ord.
Masseindividuelle medier
I dag opplever to tredjedeler av planetens innbyggere at de ikke føler seg representert av deres regjeringer–som har en betydelig legitimitetskrise. Samtidig finnes nå mer enn én milliard internettbrukere og nærmere to milliarder mobiltelefonlinjer. To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre takket være mobiler, selv på steder uten elektrisitet. Nylig fantes det 38 millioner blogger. I gjennomsnitt opprettes det en ny blogg hvert sekund, og mer enn 30 millioner i året. Nå er en ny enestående sosial kommunikasjonsform i ferd med å oppstå. Den er både politisk og massiv – men skapes, mottas og erfares individuelt.
Norske medier
Pressen og mediene i Norge har vært påfallende tause om organisasjonen 9/11Truth.
Intelligensiaens forsteder
Begrepet intellektuell kan i seg selv være nok til å skape mistro. Og de nye «prekære intellektuelle»–akademikere som er presset på arbeidsmarkedet–er i dag blant de første til å støtte kravet om en garantert minsteinntekt.
«There’s something rotten?»
Jyllands-Posten, som publiserte Muhammed-karikaturene, nektet for noen år siden å publisere en karikatur som viste Jesus med en tornekrans av bomber, som angrep abortklinikker.
Anti-zapping-effekten
Tv-nyhetenes viktigste målsetting er å oppnå høyest mulige seertall. Og hensikten med aktiv bildebruk er å kapre tv-seere, ikke å informere. Det gjelder å øke tempoet hele tiden, å etterligne følelsen av hastverk. For å score høyest mulig på seerbarometrene, fokuserer tv-nyhetene på konsensuspregede og samlende hendelser. Hver eneste kveld ser nesten 14 millioner franskmenn tv-nyhetene på en av de to største kanalene, TF1 og France 2. Strenge lønnsomhetskrav kombinert med den teknologiske utviklingen skaper et press som legger begrensninger på denne typen journalistikk. Var du en av seerne som i september fikk opplyst at skrikene du hørte fra Karen i New Orleans, hang sammen med at hun fant søsterens livløse kropp i huset? Rent oppspinn.
«Øyeblikkets historiker»
Paul Nizan var både en innflytelsesrik kommunistisk journalist og en anerkjent romanforfatter og essayist. Som intellektuell og polemiker var han aldri redd for å angripe eller kritisere makthaverne, ofte ved hjelp av ironi. Journalistens daglige kilder avhenger av hvor de kommer fra og måten de blir videreformidlet på. Må man til syvende og sist enten offentlig innrømme sin i lang tid skjulte allianse med herrene, eller proklamere sin tilslutning til tjenernes parti. Nizan bringer til live en tid som ikke er så fjern fra vår, der harme var en dyd og polemikk var legitimt.
«Media er politikk»
Det amerikanske tv-nettverket Sinclair har i praksis skapt en republikansk PR-fabrikk forkledd som et nyhetsselskap. Etter 11. september påla Sinclair alle sine stasjoner til å erklære støtte til president Bush og krigen mot terror. Vår reporter har møtt Sinclairs direktør David Smith, som startet sin medieerfaring med å kopiere pornofilmer, samt deres tv-personlighet Mark Hyman
Det nye aktivistiske mediet – «bloggosfæren»
Skal man lete etter politisk nyskaping og virkelig meningsopprør i dag, bør man rette oppmerksomheten mot de gryende formene for elektronisk motstand. Mobiltelefonen, med sitt innebygde fotoapparat eller videokamera, er et viktig vendepunkt for medieaktivismen. Dessuten er bruk av syndikerings- og aggregeringsteknologi en avgjørende politisk utvikling innen nettverksaktivismen – også innen mediekunstscenen. Slik syndikering kan betraktes som en virkelig omveltning av Digital Right Management-teknologier, utviklet av kulturindustrien for å hindre fri distribusjon av opphavsrettsbeskyttet materiale på nettet.
Nødvendige løgner
Immigrasjonens verden er omgjerdet av løgner. Innvandrere føler seg tvunget til å lyve i håp om en trygg havn. Handelen med «gode» historier, historier som gir asyl, har blitt en allmenn praksis i flyktningkretser. Samtidig øker det med artikler i media som advarer mot en truende strøm av «falske» asylsøkere. Til og med The Economist skrev om de «kommende hordene». Ideen om hva som er sannhet og hva som er løgn fått en særskilt sprengkraft i flyktningspørsmål.
Ekspertenes uttalelser
Det dreier seg egentlig om å uttrykke en politisk overbevisning under dekke av vitenskapelig autoritet. Men kan man henvende seg til dagens franske velgere på samme måte som til bøndene på 1800-tallet? Hovedårsaken til at dagens ekspertuttalelser, og med dem de aller fleste kommentarartikler, blir inneffektive, er nok den utpregede bruken av autoritet for å påtvinge meninger.
Kjendisaktivisme
Rop om hjelp fra lokale og vestlige bistandsorganisasjoner i Etiopia møtte døve ører helt til Michael Buerks berømte reportasje. Man kan diskutere om skaden fra Live Aid var større enn hjelpen. Bistandsinnsatsen kan ha kuttet antallet dødsofre med mellom en fjerdedel og halvparten–problemet er at den kan ha ført til like mange dødsfall. For sulten hadde tre årsaker, to av dem var fullstendig menneskeskapte–tvungen jordbrukskollektivisering og folkeforflytning utført med grenseløs hensynsløshet av Derg-regimet. For Leger Uten Grenser var avgjørelsen til hjelpeorganisasjoner, FN-institusjoner og giverstater om å støtte et totalitært prosjekt som det etiopiske omplasseringsprogrammet en oppvisning i dødelig barmhjertighet og farlig medlidenhet.
Religiøs konservatisme og autoritær politikk
Millioner av sørgende mennesker fulgte begravelsen til pave Johannes Paul II. Dette har delvis sammenheng med enorm mediedekning av hans lange dødsleie. Samtidig kritiseres han for å ha ført Den katolske kirke inn i en krise. Pavens gjentatte fordømmelse av liberaliseringen av seksualmoralen er symptomatisk for hans mistro til et samfunn basert på frie valg og individuell selvbestemmelse. Paven forlater Kirken omtrent slik den var da han overtok den i 1978.
Reklamens politiske potens
Kan populærkulturelle produkter have en politisk indflydelse. Når tøjfirmaet Benetton i samarbejde med non profit organisationer bruger truede aber i deres kampagne, er der så blot tale om et kynisk blikfang for at sælge en vare? Eller ligger der ligefrem en mulig politisk gevinst bag?
– En mediepolitisk handling
I juni 2004 utlyste Institusjonen Fritt Ord en produksjonsstøtte på 12 millioner kroner til debattskapende fjernsynsdokumentar. Bente Roalsvig, prosjektleder i Fritt Ord, forteller at de 101 søknadene de mottok hadde stor tematisk spredning. Noen trender pekte seg likevel ut: – Først og fremst fikk vi syv søknader om ungdomsserier, som fokuserte på overgangen mellom barn og voksen, HIV/AIDS-problematikk, moralske dilemmaer knyttet til abort, forbrytelser eller seksuelle overgrep og allmennmenneskelige problemstillinger knyttet til livet, døden og kjærligheten. Mange hadde dessuten barn som omdreiningspunkt: barn i konfliktsoner, hverdagen for en barnesoldat eller situasjonen for innvandrerbarn, forteller Roalsvig. – En tredje tendens var knyttet til økologi, klimaforandring og ressursfordeling. En fjerde tok for seg menneskerettighetsproblematikk i Burma, Sri Lanka, Palestina, Sudan, Nord-Korea og Russland. En femte tendens rettet seg mot Norges rolle som fredsmegler i Midtøsten og på Sri Lanka. Og en sjette ville ta for seg aspekter ved Velstands-Norge, som privatiseringstendenser og økende forbruk. Vi fikk også et par søknader om kamp mot terror samt arbeidsinnvandring fra Øst. – Generelt var det mange som beveget seg i et landskap som både var nasjonalt og internasjonalt. Derimot var det færre som ville ta for seg maktstrukturer i Norge, eller som fokuserte på det eksplisitt norske. Heller ikke norsk asylpolitikk pekte seg ut som et brennbart tema. Kun én av søknadene tok fatt i dette, nemlig Charlotte Røhder Tvedt, som fikk innvilget støtte til Så sannferdig som mulig, en dokumentar fra UDIs asylavdeling. Det var også overraskende at bare to av søknadene tematiserte religionens betydning – hvorav den ene, Gunnar Hall Jensens Å Herregud!, ble innvilget støtte. Bjørn Sørenssen, professor i filmvitenskap ved NTNU og jurymedlem i Fritt Ords konkurranse sier at han var skuffet over at en del av søkerne var forholdsvis populistiske i sine prosjektbeskrivelser:– De forholdt seg i for stor grad til at det var Fritt Ord som stod for konkurransen. Mange av søkerne lot til å være «taktiske», og de obligatoriske sideblikkene til ytringsfrihet og menneskerettigheter opplevdes derfor som en tvangstrøye. En del søknader avspeilet også det selvbiografiske og selvrefleksive, det å bruke seg selv som katalysator. Det er åpenbart at mange er inspirert av Michael Moore. Men det var også en god del som var mer objektive i sin vinkling og som gjorde bruk av en mer tradisjonell «voice of God»-posisjon.Gunnar Hall Jensen skiller seg ut i søkermassen ikke bare i tematikk, men også i det at han ikke er utpreget konfliktorientert. Med utgangspunkt i at spiritualitet er et fundamentalt behov hos mennesket, vil han i samarbeid med den svenske journalisten Sören Wibek prøve å finne en nøkkel inn til en verdensanskuelse han i sin bortskjemte skandinaviske middelklassetilværelse ikke helt klarer å få tak på: – Min opplevelse av Gud er ikke knyttet til å kjøre fly inn i skyskrapere, men til å klippe plenen, sier han til Le Monde diplomatique. – De store verdensreligionene uttrykker seg så likt. Både jødedommen, kristendommen og islam snakker om grenseløs kjærlighet, om å føle seg i ett med verden. Men hvordan kan man innenfor dette kjærlighetsbudskapet utføre terrorhandlinger? Jeg forstår ikke den religiøse erfaringen Hamas eller Muslimsk brorskap baserer sine aksjoner på. Kanskje er det slik at når man mister kontakten med Gud, begynner man å insistere? Eller omvendt, at man må ha en genuin opplevelse av Gud for å kunne være grusom? At man må koble seg
Dømt av media
I «Outreau-saken» i Frankrike ble 13 personer urettmessig anklaget for grove seksuelle overgrep mot barn i 2000. I mai 2004 ble de frikjent. Saken viser hvordan mediene ukritisk kan spre de verste anklager, for så å meske seg med de frikjentes opprørende historier. En lite arbeidskrevende og svært innbringende journalistikk.
Ubalansert nyhetsdekning
Medienes bruk av sensasjonelt stoff – drap, flom, katastrofer og ulykker – som «lokkemat» er karakteristisk for journalistikkens utvikling de siste 20 årene. Skjønt det er ikke helt nytt at man tyr til overdådig bruk av denne typen materiale. Allerede fra slutten av 1800-tallet økte antall artikler i pressen som omhandlet forbrytelser, også i «kvalitetspressen». «Dette fenomenet blir særlig synlig fra 1907 da dødsstraffen og økende kriminalitet setter den offentlige sikkerhet i sentrum for debatten,» skriver historikeren Dominique Kalifa. Denne metoden retter publikums oppmerksomhet mot begivenheter som slett ikke har en betydning som rettferdiggjør den plassen de får i mediene. Dessuten behandles de ofte overfladisk og er som regel ikke uten feil. Franske mediers fokus på «utrygghet» under presidentvalget våren 2002 gikk på bekostning av andre spørsmål, både sosiale, økonomiske og internasjonale. Outreau-saken ble omtalt av de fire store dagsavisene i Frankrike, (Libération, Le Monde, Le Figaro og Le Parisien) i 540 artikler i løpet av to og et halvt år. I de to månedene rettssaken pågikk (mai-juni 2004) ga disse avisene mer plass til denne saken enn til delprivatiseringen av det franske gass- og elektrisitetsverket EDF-GDF (344 mot 319 artikler). Men byen Outreau kunne ha vært forbundet med mye annet enn pedofili: Høsten 2003 ble jern- og manganverket Camilog (Erametgruppen) i Boulogne-sur-Mer, bare et steinkast fra Outreau, stengt. Nedleggelsen førte til 700 direkte eller indirekte oppsigelser. Likevel skrev storavisene lite om dette: 11 artikler i Le Figaro, 7 i Le Monde, 6 i Libération og 4 i Le Parisien. Noen måneder senere steg Eramets aksjekurs til det dobbelte. Denne informasjonen, som også handler om Outreau, ble ikke på noe tidspunkt nevnt i artiklene og reportasjene om pedofilisaken. Vi ser det samme misforholdet i andre nyhetssaker. Den 25. september 2002 var det franske nyhetsbildet preget av to store begivenheter: Vincent Humberts død – en ung mann som led av total lammelse i hele kroppen og som hadde fått aktiv dødshjelp av sin mor – og statsbudsjettet for 2004. På den ene siden en opprivende hendelse, som likevel rent direkte bare angikk noen få familier, selv om den også innebar viktige moralske spørsmål, og på den andre siden en politisk avgjørelse som skulle være med på å bestemme fremtiden for seksti millioner mennesker. Den første saken ble førstesideoppslag i 25 nasjonale og lokale dagsaviser, mens statsbudsjettet var toppnyhet seks steder. Tolv lederartikler var viet Vincent Humbert, én var viet budsjettet. Tv-kanalen France 2 åpnet alle sine nyhetssendinger 25. og 26. september med historien om «idealmoren» og viste 14 reportasjer på til sammen 30 minutter og 50 sekunder om denne historien. Statsbudsjettet, som systematisk ble plassert midt i sendingene, var tema for fire reportasjer på til sammen 7 minutter og 45 sekunder.Den 2. desember konsentrerte alle medier seg om flommen i Sør-Frankrike. Ødeleggelsene var relativt store, og seks mennesker mistet livet. I nyhetssendingene på tv blir alle andre nyheter satt til side. Fra 2. til 4. desember brukte fjernsynskanalene TF1, France 2 og France 3 til sammen 49 prosent av nyhetssendingene på dagtid og kveldstid på dette stoffet – 198 reportasjer av til sammen 405. Den 3. desember var flommen fremdeles tema i 65 av 105 reportasjer, altså 64 prosent av alle nyhetssendinger til sammen. Flere andre nyheter ble oversett, eller ble bare nevnt helt overfladisk: Debatten i Nasjonalforsamlingen om privatisering av
Idrett som geopolitikk
Fra 13. til 29. august vil De olympiske leker i Aten få minst like omfattende mediedekning som langt viktigere begivenheter, som for eksempel krigen i Irak. For noen er OL et symbol på innsatsvilje og vennskap mellom folkeslag. For andre er idretten «det nye opium for folket».
Fotografi og presse i utakt
Da fargebildet kom på slutten av 1950-tallet, oppsto en estetisk kløft mellom den skapende bildeproduksjonen og bilder publisert i pressen. Denne kløften er ikke blitt mindre. Et mangfold av bilder eksisterer side om side med visuell uniformering.
Falske forbilder på Olympen
Denne sommeren er høysesong for store sportsbegivenheter, europamesterskapet i fotball, sykkelrittet Tour de France og De olympiske leker. Kommersialiseringen og brutaliseringen som gjennomsyrer disse arrangementene, skjules bak en maske av humanistiske verdier.
Kamp for mediemangfold
Motstanden mot konsentrasjon av medieeierskap i USA øker og er i ferd med å bli en organisert bevegelse. Mediepolitiske avreguleringer og manipulering med informasjon er derfor blitt et sentralt tema i den amerikanske valgkampen.
Teknologisk demokrati
Interaktive medier utfordrer den passive forbrukermentaliteten som er kjernen i dagens medieorden, og ønsker med opplæringen av stadig nye produsenter å motvirke medieanalfabetismen i dagens samfunn.
Retten til informasjon
Verdenstoppmøte. Begrepet «informasjonssamfunnet» er blitt dagligdags uten at man har fått anledning til en virkelig debatt omkring det. Kontroversene på området er likevel store, spesielt i forbindelse med «den digitale kløften». FNs generalforsamling har innkalt til et verdenstoppmøte om informasjonssamfunnet i Genève i desember.
Den femte statsmakt
Den såkalte fjerde statsmakt skal avdekke maktovergrep og forsvare demokratiet, men dagens mediekonsern er ikke interessert i å spille en slik rolle. Det er på tide å etablere en femte statsmakt som kan jobbe mot informasjonsforurensningen.