Kynisme på Lampedusa
Sett fra Afrika er den europeiske migrasjonspolitikken hyklersk. Parallelt med en krigersk retorikk oppmuntres det til arbeidsutvandring fra Afrika for å bøte på manglende arbeidskraft i Europa.
Sett fra Afrika er den europeiske migrasjonspolitikken hyklersk. Parallelt med en krigersk retorikk oppmuntres det til arbeidsutvandring fra Afrika for å bøte på manglende arbeidskraft i Europa.
Mens de europeiske landene intensiverer grenseovervåkingen for å stanse migranter, holdes grensene åpne for handel uten hensyn til sosial dumping. Begge problemene kan løses med gjeninnføring av tollmurene, som nærmest har blitt fjernet siden slutten av 1980-tallet.
Dokumentarseriene Hakim’s Odyssey og Still Alive retter kraftig kritikk mot flyktningpolitikken i Europa og Australia gjennom enkeltpersoners fortellinger. Bøkene er sterke vitnesbyrd fra mennesker som ofte forsvinner i nyhetsstrømmen.
Offentlige myndigheters politikk er ofte bestemmende for hvordan innvandring blir oppfattet.
For å stanse innvandrere de ikke ønsker, nøyer de vestlige regjeringene seg ikke lenger med strengere grensekontroller og lover. Det siste tiåret har de også valgt en tilsynelatende mildere metode: «opplysningskampanjer» i tradisjonelle og sosiale medier.
I 2015 presset EU det fattige Niger til å kriminalisere hovedinntektskilden i Agadez. Byen som nylig var et viktig transittsted for migranter, herjes nå av arbeidsledighet og spenninger med flyktninger som nå sendes andre veien.
I det øyeblikket vi aksepterer at vi lever på Romskipet Jorden, blir den akutte oppgaven å sivilisere sivilisasjonene.
En million flyktninger og migranter reiste gjennom Balkan i fjor. Mens EU har inngått en avtale med Tyrkia om å stanse flyktningstrømmen, har de mange grensestengningene kuttet denne uformelle humanitære korridoren, hvor det fortsatt befinner seg flere tusen mennesker på flukt fra krig og nød.
Vestlige myndigheter later som om de først oppdaget omfanget av kaoset i Syria med den nylige flyktningstrømmen. Kun en ørliten del av de elleve millioner syrere som har flyktet fra borgerkrigen, når Europa etter en farefull ferd. De fleste finner tilflukt internt i Syria, og i nabolandene Tyrkia, Libanon og Jordan, hvor tilstrømningen påvirker både samfunnene og økonomien.
Europa må behandle flyktningene på en verdig måte. Alternativet er et nytt barbari.
Mens europeiske politikere vil frata «islamister» statsborgerskapet, gir New Yorks borgermester nå identitetspapirer til papirløse i byen. Initiativet ligner passordningen Fridtjof Nansen foreslo etter første verdenskrig.
EU har gått från en nollinvandringsstrategi til att efterfråga arbetskraftsinvandrare som kan förbättra EU:s globala konkurrenskraft. Men man vill inte inkludera invandrarna i den medborgerliga rättighetsgemenskapen.
Den italienske journalisten Fabrizio Gatti mener EU ignorerer grunnene til at folk flykter. Denne måneden mottar han Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sine reportasjer om migrantenes desperate reiser.
For å hindre flyktningstrømmer inn i Europa, skal EUs festningsverk forsterkes og teknologiseres. Militarisering av Europas yttergrenser er blitt en milliardindustri.
Det ble skandale i Frankrike da 15 år gamle Leonarda Dibrani ble tvangsreturnert til Kosovo. Flere tusen utvandrede romfolk fra Kosovo er i dag de facto statsløse i Vest-Europa.
Over 20 000 migranter har dødd i spanske farvann de siste 25 årene, i snitt over to hver dag. EUs felles innvandringspolitikk er blitt en menneskelig tragedie med uoverskuelige menneskerettighetsbrudd. De stadig mer drastiske tiltakene er i ferd med å gjøre EU til en autoritær superstat.
Ansvaret og kostnadene ved EUs grensekontroll faller på landene i unionens utkant. Dette er også landene som er i størst økonomiske vansker, især Hellas.
Båtflyktningene i Middelhavet er ikke representative for afrikanske migranter. 9 av 10 drar på jakt etter jobb i nabolandene. Sør-Afrika har blitt et nytt eldorado for tusenvis av unge afrikanere som risikerer alt for å komme seg dit.
For å hjelpe «ofrene» og bekjempe «menneskesmugling» har EU funnet det best å flagge ut kampen mot ulovlig innvandring, altså ta innvandrerne før de blir både ulovlige og innvandrere. Med løfter om gjenytelser stenger flere land grensene sine, og blir i praksis fangevoktere for sine egne innbyggere, slik at EU skal slippe å forholde seg til internasjonale konvensjoner og menneskerettighetene.
Hvert år overfører emigranter mer enn 300 milliarder dollar til hjemlandene sine. For enkelte afrikanske land er summene langt større enn det de mottar i u-hjelp, og dermed et viktig bidrag til nasjonalinntekten. Dette har fått de internasjonale finansinstitusjonene til å utpeke disse pengene som mirakelmedisinen for det fattige Afrika. Men finansinstitusjonenes nye vidunderkur er på ingen måte fri for baktanker.
EU intensiverer stadig sine tiltak for å skremme afrikanere fra å begi seg til Europa. Unionen har nå det blitt opprettet såkalte «forvaringssenter» i «transittland». I Nouadhibou i Mauritania kaller lokalbefolkningen det lokale «senter» Guantánamo.
Flere hundre tusen irakere har måttet flykte fra hjemlandet som følge av krigene de siste 17 årene. En stor del av dem har flyktet til nabolandet Syria. Antallet er usikkert, men det kan dreie seg om så mye som halvannen million. Syria betrakter ikke irakerne som flyktninger, og vestlige land ønsker ikke å ta imot dem.
To millioner mennesker forsøker årlig å ta seg ulovlig inn i EU. For å forsvare seg har EU opprettet en delvis hemmelig militærorganisasjon kalt Frontex. Sultflyktningene EU selv har skapt behandles som kriminelle. I lang tid har EU bedrevet en kynisk «landbruksdumping» av subsidierte matvarer som har ruinert afrikanske land. I 2006 ga EU mer enn 350 milliarder dollar i produksjons- og eksportsubsidier til sine bønder og fiskere. Når vi ser dette i sammenheng med Frontex, blir bildet uhyggelig.