Elbilen lover å få slutt på drivhusgass og luftforurensning. Men visse realiteter kan legge en demper på optimismen og avsløre den grønne kapitalismens manglende bærekraft. For Kina er elbilen derimot et lykketreff.
Stadig flere europeere blir vegetarianere, også franskmennene, Europas største forbrukere av rødt kjøtt.
Klimatiseringens framtid er ikke lenger i USA. Amerikanerne bruker fortsatt stadig mer strøm til klimaanlegg, som følge av større hus og global oppvarming, men salget stagnerer, siden de fleste nøyer seg med å skifte ut ødelagte anlegg. Nye kunder har dukket opp i de framvoksende landene med en gryende urban middelklasse. I Kina har Willis Carriers oppfinnelse bokstavelig talt invadert alle de store byene. 200 millioner klimaanlegg ble solgt her mellom 2010 og 2016. Innen 2020 kan landet kjøle ned mer luft enn USA. Til sammenligning er India i liten grad avkjølt (to–tre prosent av boligene), men potensialet er enormt. Storbyene er gigantiske, og klimaet hett og vått. Under den ekstreme heten sommeren 2015 nådde termometeret rekordhøye 62 grader i Bhubaneswar øst i landet. For middelklassen er kunstig kulde ikke lenger utilgjengelig, og de siste ti årene har salget av klimaanlegg vokst med 15–20 prosent i året. I 2013–2014 ble det solgt 3,3 millioner anlegg. Air condition er blitt så attraktivt at bilreklamer ikke lenger skryter av hvor raskt bilen akselererer, men hvor raskt den kjøles ned. Hver sommer setter økt strømforbruk landets skrøpelige strømnett på prøve. De hyppige strømbruddene utarter iblant i gigantiske sammenbrudd, som 30. og 31. juli 2012, da 600 millioner indere mistet strømmen. Markedet er allerede godt etablert i Japan, Sør-Korea og i golflandene hvor du kan stå på ski i kjøpesentrene mens det er førti grader utenfor. Det vokser nå raskt i Brasil, Indonesia, Nigeria, Filippinene og Mexico. 700 millioner klimaanlegg vil selges innen 2030, mener Lawrence Berkeley Laboratory, og 1,6 milliarder innen 2050. Resten av planeten vil da nærme seg USA og fanges i en ond sirkel hvor klimatiseringen forverrer den globale oppvarmingen og får folk til å bruke klimaanleggene enda mer. Oversatt av redaksjonen Benoît Bréville er medredaktør, franske Le Monde diplomatique.
Å påta oss ansvaret for miljøkatastrofen kan være en slu måte å unngå å erkjenne katastrofens virkelige dimensjoner på. Vi liker å være skyldige, for hvis vi er skyldige, da avhenger alt av oss.
Etterkrigstidens kapitalisme var basert på et umettelig forbruksbegjær, som nå blir stadig mindre forenlig med planetens ressurser. Vi må revurdere hva vi har behov for, for å skape et tilfredsstillende og bærekraftig samfunn.
De internasjonale klimaforhandlingene går for sakte og klarer ikke å stanse klimaendringene. Vi bør vurdere andre midler for å endre historiens gang.
En håndfull breforskere avdekket hvilken rolle CO2 spiller i den globale oppvarmingen. En av pionerene forteller her hvordan denne store vitenskapelige oppdagelsen ble til en global politisk sak.
Stigende havnivå i Louisiana sår tvil om den amerikanske livsstilen er forenlig med kamp mot klimaendringene.
Tyskland jobber aktivt for å kutte CO2-utslippene med 40 prosent innen 2020, stenge kjernekraftverkene og legge til rette for fornybar energi. Men billig kullkraft og investorsøksmål kompliserer energiomstillingen.
Bruken av fossil energi har ledet til en ny geologisk epoke, men ansvaret for klimaforstyrrelsene er på ingen måte likt fordelt mellom folkegrupper, klasser og kjønn.
Forhandlerne i Paris vil garantert feie under teppet at en reduksjon av den globale oppvarmingen ikke er forenlig med evig økonomisk vekst.
Målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader vil stå sentralt i forhandlingene i Paris, men selv en oppvarming på to grader kan få store konsekvenser for livet på planeten.
Jorda har vært varmere enn i dag og mye kaldere, havene høyere og lavere, Men det var før den huset 7,3 milliarder mennesker. De 196 landene som samles på FNs 21. klimatoppmøte i Paris fra 30. november til 11. desember kan ikke feile. Tiden er knapp.
Isbjørnen er blitt selve symbolet på et biologisk mangfold truet av klimaendringene. Men det er umulig å skille artsvernet fra de geopolitiske og økonomiske interessene i Arktis – noe miljøvernorganisasjonene ikke alltid synes å være bevisste på.
I november møtes verdenslederne i Paris for FNs 21. klimatoppmøte. Klimaendringene skaper allerede krig og konflikter verden over. De neste tiårene vil klimarelaterte konflikter øke med over femti prosent, ifølge forskere.
Overgangen til fornybar energi i Europa stanger mot et høyspentnett uegnet for den uregelmessige vind- og solkraften. Moderniseringen av strømnettene krever dermed en politisk beslutning: Skal kraft være et fellesgode med en kollektiv infrastruktur eller en uregulert vare på det europeiske kraftmarkedet?
I flere tiår har næringsmiddelindustriens framferd ruinert småbønder og ødelagt jordsmonn, drikkevann, bønders og forbrukeres helse, uten å mette jordens innbyggere.
Vesten støtter skogsvern i fattige land for å slippe utslippskutt i hjemme. I Mexico la en liten landsby om jordbruket i tråd med internasjonale anbefalinger. Sju år senere har de gitt opp. 9. desember avsluttes FNs klimatoppmøte i Durban, muligens med et svar om kvotemarkedet eller urfolkene skal bestemme over skogene.
Hvordan forsvare kollektiv eiendom når regjeringer legger offentlige tjenester og naturressurser ut på billigsalg for å «balansere» budsjettene? Begrepet fellesgoder kan overskride ideen om at valget står mellom privat eller offentlig eierskap.
Mens hungersnød herjer på Afrikas horn, er forskere opptatt med å gjenopprette den økologiske balansen. For å hindre ørkenspredning og øke matproduksjonen har flere afrikanske land lansert et prosjekt om en grønn mur tvers over kontinentet.
De siste årene har miljøtenkningen endret synet på morskap. Men bakenfor kritikk av overmedisinering og industrilobbyene, kan man til tider skimte ideen om et spesielt bånd mellom kvinner og naturen. I USA har debatten rast i tjue år.
Vestlig teknologi var lenge en mangelvare, men nå har India investert stort sivil atomkraft. Uten å bry seg så mye om hva befolkningen måtte mene.
Miljøfordelen ved ny teknologi er forsvinnende liten, og i enkelte tilfeller negativ, av én enkel grunn: rekyleffekten.
Med skattefritak, mangel på regulering og slapp miljøkontroll har det konservative lederskapet regionalt og føderalt forvandlet det nordlige Alberta til et døgnåpent supermarked for skitten olje. Urbefolkningen så vel som den arktiske skogen ofres for multinasjonale selskapers profitt og nabolandets oljetørst.
