Økonomi – Side 10

Riggs Bank – «ambassadenes favoritt»

USA er raskt ute med å fordømme korrupsjon og hvitvasking når det gjelder stater de ikke liker. De er imidlertid tilbakeholdne med kritikken når det dreier seg om egne allierte. Dette er grunnen til at amerikanske Riggs Bank i flere tiår har kunnet hvitvaske store pengesummer fra Chiles beryktede diktator Augusto Pinochet og despoten Teodoro Obiang Nguema i oljelandet Ekvatorial-Guinea. Anklagene mot banken er nå knusende. På mange måter er diktatorene «utilsiktede ofre» for angrepene 11. september og undersøkelsene som følger av den påfølgende «krigen mot terror». Rapporten om Pinochets hvitvasking av penger avdekker intet mindre enn et «hemmelig nettverk av kontoer» bestående av 125 kontoer i forskjellige banker i USA og i utlandet.

oktober 2005

«De svakes stormakt»

Avkoloniseringen på 50- og 60-tallet forandret det internasjonale landskapet. Men etter den kalde krigens slutt ble landene i sør isolert politisk og økonomisk. Nå ønsker G20-landene, med Brasil, India og Sør-Afrika i spissen, å spille en politisk og strategisk rolle som står i forhold til deres befolkningsmessige og økonomiske styrke.

september 2005

Sentralbankens problem

I en lang rekke økonomiske spørsmål utviser EUs lederskap en nærmest slavisk ærbødighet overfor USA. Gjentatte forsøk på å kopiere det antatt «fleksible» arbeidsmarkedet i USA, fremming av risikokapital, og imitasjon av selskapsstrukturene i amerikanske storselskaper, vitner om dette. En sammenligning med erfaringene i USA viser uansvarligheten til sosialpolitiske beslutningstakere i dagens Europa

august 2005

En global samfunnskontrakt

Prinsippet «ingen har lov til å være fattig» er velferdsstatens utgangspunkt. Det innebærer å erklære fattigdom for ulovlig, dvs. å oppheve alle lovmessige og administrative forordninger som styrker de mekanismene som skaper og opprettholder fattigdom i verden, også i de «utviklede» landene. En begynnelse er det GATS-frie sonene–som eksempelvis de nå 18 norske kommunene. Man må slå fast at luft, vann, solenergi, skog, kunnskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, helse, hav, frekvenser, utdanning, økonomisk stabilitet og kollektiv sikkerhet er goder og tjenester som man bør ta et kollektivt globalt ansvar for å sikre.-

august 2005

Hul gjeldsslette

11. juni annonserte finansministrene fra G7-landene ettergivelse av deler av den multilaterale gjelden til 18 fattige og sterkt gjeldstyngede land. Avtalen om sletting av deres gjeld blir fremstilt som en «historisk» tjeneste, men innebærer fire lange år med nyliberal tvangstrøye

juli 2005

Rettferdige klær

I mai 2000 etablerte det taiwanske selskapet Tainan seg i frisonen San Bartolo. De ansatte etablerte en fagforening, men først etter en langvarig og vanskelig kamp fikk de egne rettigheter.

juli 2005

Økt press på arbeidsledige i USA og Europa

I USA er hovedprinsippet bak workfare at sosiale ytelser ikke er en rettighet, men noe man må gjøre seg fortjent til. I Storbritannia er lønningene så elendige at regjeringen har innvilget rundt 250 000 husholdninger kompensasjon for lav inntekt. Gitt de lite overbevisende resultatene kan man spørre seg hvorfor regjeringer både i Europa og USA er så forgapt i aktiviseringspolitikken.

juni 2005

En økonomisk traktat

29. mai holdes det folkeavstemning i Frankrike om EU-grunnloven. Debatten i Frankrike har vært glødende, og fremfor alt kretset rundt spørsmål om rettigheter, offentlige tjenester, ideologi og forsvarspolitikk. Vi går her inn på noen artikler i grunnloven.

mai 2005

Krigens hemmelige finansiering

Hva var det egentlig som skjedde med jødenes eiendeler, spurte den tyske historikeren Götz Aly seg for noen år siden. 10. mars i år utkom hans studie Hitlers Volksstaat. Raub, Rassenkrieg und nationaler Sozialismus (Hitlers folkestat. Ran, rasekrig og nasjonal sosialisme). I denne studien undersøker han hvordan nazistene i hele Europa overførte jødisk eiendom til statskassene i det skjulte. Gjennom sine arkivundersøkelser har han funnet frem til ny kunnskap om politikken til «Hitler-regjeringen». Krigsfinansieringsteknikken gikk bl.a. ut på å omgjøre privatformuer til statslån gjennom statlig disponerte overførsler. Alys bok er allerede trykket i flere opplag, og overtsetets for tiden til en rekke språk.

mai 2005

For en neve dollar

George W. Bush har hittil vært mer interessert i «krigen mot terror» enn i dollarkurs og budsjettunderskudd. I sin andre presidentperiode kan han bli nødt til å prioritere annerledes, så ikke dollarvåpenet vendes mot USA selv.

mars 2005

Føydale frilansere

Handel kan ikke opprettholdes uten krig, og krig kan ikke føres uten handel.Jan Coen, generalguvernør i det nederlandske Ostindiakompaniet (1614). Å leie utenforstående til å utkjempe kriger har en like lang historie som krigen selv. Så godt som alle imperier, fra det gamle Egypt til det viktorianske britiske imperiet, gjorde bruk av utenlandske tropper i en eller annen form. Den folkelige litteraturen opp igjennom historien er full av fortellinger om disse soldatene. I noen epoker dreide det seg om utenlandske enkeltindivider som på privat basis gikk inn i konflikter og kjempet for den siden som betalte mest. De ble vanligvis kalt «leiesoldater» (mercenaries). I andre perioder dukket de opp i form av svært organiserte enheter. I begge tilfeller var hovedmotivet å tjene mest mulig penger.Denne private aktiviteten på det militære området var ofte et speilbilde av, og i noen tilfeller pådriver for, den økonomiske utviklingen i retning markedssamfunnet og etableringen av militære grupper basert på kultur eller etnisk tilhørighet. De bidro også til fremveksten av de aller første selskapene med skrevne kontrakter, individuelt entreprenørskap, intrikate finansieringssystemer og så videre.I verdenshistorien er statlig monopol på voldsbruk snarere unntaket enn regelen. Som Jeffrey Herbst har skrevet: «Privat voldsbruk var et rutinemessig aspekt ved internasjonale forhold før det 20. århundret.» Faktisk er «staten» en relativt ny styringsenhet, som har utviklet seg først de siste fire hundre årene. Ofte var det private voldsmarkedet utgangspunkt for oppbyggingen av en offentlig makt.Private militære organisasjoner var særlig på høyden i systemoverskridende perioder. Svekkede regjeringer vendte seg til sterke militære kapasiteter (ofte overlegne lokale styrker), som var tilgjengelige på markedet. I slike perioder var transnasjonale selskaper ofte de mest effektive og best organiserte militære aktørene.Etter Romerrikets fall sank Europa inn i «the dark ages» og alt som bar bud om pengeøkonomi smuldret vekk. I det føydalistiske systemet, der styringsmulighetene var små eller ikke-eksisterende, ble hærstyrker organisert etter obligatorisk militærtjeneste. Samtidig var innleide soldater en integrert del av enhver hærstyrke i Middelalderen. De utførte ofte tekniske oppgaver som de midlertidige føydale styrkene ikke kunne ta seg av. De første private militære organisasjonene som dukket opp i denne perioden, var grupper av faglærte arbeidere som leide seg ut til den som ga best pris. Ofte spesialiserte de seg i bruk av spesielle våpen, som armbrøsten, som ble ansett som upassende for adelsmenn og for krevende for bondehærene. Senere etablerte spesialister i bruk av skytevåpen og kanoner et internasjonalt laug med sine godt skjulte yrkeshemmeligheter.Problemet med det føydale militærsystemet var at hele prosessen var ekstremt ineffektiv. Herskerne i dette samfunnet hadde begrensede, ikke-spesialiserte styrker i tjeneste kun i korte perioder av året. Det største problemet var imidlertid at føydalherrene var avhengige av sine egne undersåtter for å etablere hærstyrker, samtidig som det ofte var nettopp disse undersåttene som skulle nedkjempes. Så føydalismens sosiale begrensninger for militærvesenet bidro til at herskerne på ny baserte seg på innleide enheter.Fra 1200-tallet sørget fremveksten av en bybasert handelsøkonomi for ny sirkulasjon av penger. Spesielt viktig var utviklingen av bankvesenet. Handelskompanier vokste frem i denne perioden, og flere italienske byer ble til og med overtatt og styrt av private investorer. Tiden var preget av store forandringer, og det var i denne sammenhengen systemet med condotta (kontrakt) blomstret opp. Denne ordningen besto i at militære tjenester ble kontraktsmessig overlatt til private enheter. I starten ble ordningen drevet

november 2004

En ende på sulten

Vi bør forpligte os på, at alle mennesker kan blive mætte. Det kræver ændringer i landbrugsproduktionen og en bedre balance mellem markedsideologien, der synes alting er simpelt, og en mere nuanceret opfattelse af en verden, der er kompleks i naturlig, social og politisk henseende. Frankrigs forhenværende landbrugsminister giver her et bud på det 21. århundredes landbrugspolitik.

november 2004

Bistand fra fattig til rik

I femti år har internasjonal bistand vært nært knyttet til givernes og kreditorenes interesser. I praksis gir fattige land bistand til de rike. Bak formler som «fattigdomsreduksjon» og «godt styresett» spøker en bistandsindustri uten demokratisk styring.

september 2004

Frihandel for hvem?

Transnationale selskabers andel af verdenseksporten har været støt stigende op gennem 1990-erne. Det indebærer en demokratisk pris. Men spørgsmålet er, om øget frihandel giver økonomisk fremgang for de fattige lande.

juni 2004

Naturressurser finansierer

En modell for ideen om en samfunnslønn finnes i Alaska. Der innførte man allerede i 1983 en type borgerinntektssystem, en såkalt dividende (utbytte). The Alaska Permanent Fund, som ble etablert for å sikre befolkningens felles arverettigheter til olje- og andre naturressurser, fordeler hvert år deler av overskuddet fra investeringer i aksjer, obligasjoner og statlig eiendom. Mottakerne er samtlige kvinner, menn og barn som har vært bosatt i Alaska i minst ett år. Det årlige utbyttet varierer, og i 2003 ble det utbetalt 1107 dollar, den laveste dividenden på mange år. I 2000 var beløpet i underkant av 2000 dollar per person. Det betyr at en familie på fire mottok tilsvarende rundt 75.000 kroner. I Sør-Afrika har det også vært omfattende diskusjoner rundt forslaget om å innføre en månedlig grunninntekt på 100 rand (omtrent 100 kroner) til alle mellom 7 og 65 år. Fattigdommen i Sør-Afrika er omfattende og arbeidsløsheten er høy. Derfor har fagforeninger kjempet for den konstitusjonelle rettigheten til en universell ytelse til alle fra vugge til grav. En slik ytelse vil løfte 22 millioner mennesker ut av dyp fattigdom. Også i Brasil skjer det en lignende utvikling. Den 8. januar i år signerte president Lula en oppsiktsvekkende lov som skal utrydde sult og utjevne sosiale forskjeller i en av verdens minst egalitære stater. Det handler om det ambisiøse prosjektet om å etablere en «betingelsesløs grunninntekt, eller borgerinntekt» for alle brasilianske statsborgere og utlendinger som har bodd i Brasil i fem år eller mer. Inntekten skal utbetales månedlig med samme beløp til alle, og «dekke minimumsutgifter til mat, bolig, utdannelse og helseomsorg». Loven trer i kraft i 2005 og vil realiseres trinnvis ved å gi prioritet til de mest trengende lagene av befolkningen. Lovens ambisjon er likevel å gradvis erstatte de behovsprøvde ordningene som i dag er lite sjenerøse. Disse fungerer også dårlig ettersom over 50 prosent av den aktive befolkningen arbeider utenfor det offisielle arbeidsmarkedet. De fanger dermed ikke opp de reelle behovene. Finansieringen av borgerinntekten skal blant annet baseres på renter av investeringer i Brasils naturressurser. Den kan med andre ord betraktes som et utbytte basert på felles goder.

mai 2004

Trelasthandelens skyggesider

Koblingen mellom skogsindustri og våpenhandel er sterk i flere afrikanske og asiatiske land, og ulovlig salg av tømmer har bidratt til å finansiere blodige kriger. Vestlige selskaper og stater har et stort ansvar som kjøpere av såkalt «konflikttre».

januar 2004

Økonomisk kriminalitet uten straff

Mens krigsforbrytere og diktatorer har grunn til å bekymre seg over utviklingen innen internasjonal rett, kan multinasjonale selskaper beholde roen. Deres forbrytelser er fortsatt utenfor rekkevidde for internasjonale rettsorganer. Det finnes likevel handlingsrom for å påvirke folkerettens utvikling på dette området.

januar 2004
1 8 9 10 11