
Like sikkert som kompassnålen peker mot nord angir søppelets ferd maktforholdene i verden: De fattige tar imot avfallet til de rike. Internasjonal handel er intet unntak. USA kjøper mobiltelefoner og billig arbeidskraft fra Kina og sender tilbake pakker med krøllet emballasje, komprimerte plastflasker, papp og skrapjern. Disse biproduktene av forbruksvarene blir sendt for å resirkuleres og utgjør et av de underkjente globale utstillingsvinduene for made in USA: Seks av de ti største amerikanske eksportselskapene holder til i denne bransjen. I fjor hadde den en omsetning på 5,6 milliarder dollar bare i handelen med Kina. Over én million konteinere fulle av gammelt papir – det amerikanske produktet det transporteres mest av i denne fraktmåten – ble sendt over havet. Kina er på den andre siden verdens største importør og kjøpte i fjor avfall for 18 milliarder dollar, av det var 7,3 tonn brukt plast. Plasten blir sortert av underbetalte arbeidere, bearbeidet og sendt på ny til supermarkedene i form av splitter nye varer. I mellomtiden forsøker USA aktivt å finne nye handelspartnere de kan prakke søppelet sitt på. Inntil nå har næringslivslederne og politikerne avfunnet seg med denne søppelfrihandelen: mindre forurensning i de vestlige storbyene, en billig råvare for kinesiske produsenter, og ikke minst kan rederiene fylle opp konteinerskipene som ellers ville gått tomme tilbake til verdens fabrikk. Men kvalt under gasser og slagg knurrer kineserne, og myndighetene reagerer. Med «Operasjon Grønt gjerde» i 2013 og «Operasjon Nasjonalsverd» i år har regjeringen i Beijing forsøkt å kontrollere søppelhandelen og øke kvalitetskravene til det utenlandske avfallet. 18. juli informerte regjeringen i Beijing formelt Verdens handelsorganisasjon (WTO) at Kina vil forby 24 typer fastavfall innen slutten av året for å «beskytte Kinas miljøinteresser og folkehelsen». Etter flere inspeksjoner av gjenvinningsanleggene noen måneder i forkant hadde myndighetene oppdaget at «store mengder skittent avfall og farlig avfall er blandet inn i fastavfallet som kan brukes som råvarer». Ingen vet hvor strengt forbudet vil bli, men det vil ramme både slagg som inneholder tungmetaller, tekstilrester og, størst i volum, blandet plast- og papiravfall. Forbudet mot sistnevnte skyldes i stor grad at de amerikanske gjenvinningsanleggene har gått over til automatisk sortering. «Sorteringen mellom ulike papirkvaliteter var mye mer nøyaktig da det ble gjort for hånd,» sier en avfallsspesialist. Forbudet dreier seg mer fundamentalt for Kina om å skape en egen resirkuleringskjede og erstatte importert avfall med egenprodusert søppel. For øyeblikket er de marginale, men restriksjonene kan strammes til og endre de globale søppelstrømmene som nærmest feilfritt gjenspeiler verdens økonomiske styrkeforhold. I mellomtiden forsøker USA å finne nye handelspartnere som de kan prakke søppelet sitt på. Potensielle kandidater er Vietnam, Malaysia og India. Oversatt av redaksjonen Pierre Rimbert er redaksjonsmedlem, franske Le Monde diplomatique.
Et vanlig glass med tomatpuré inneholder to århundrer av kapitalismens historie.
Teknologiene som skulle frigjøre og avlaste oss gjør oss gradvis til slaver, argumenterer Bernard Stiegler i sin siste bok. Hva betyr kritisk tenkning i en tid der styringen stadig oftere er overlatt til automatiske systemer som er i ferd med å løpe løpsk?
Humanitære katastrofer er ikke katastrofale for alle. Konsulentselskaper, supermarkedkjeder, finansselskaper og møbelgiganter prøver alle å få innpass i det humanitære milliardmarkedet.
«Hvis jeg for åtte år siden hadde sagt at vi vil komme oss ut av en stor resesjon, ville dere svart at jeg var for ambisiøs,» skrøt Barack Obama i sin avskjedstale. Men finanskrisen ligger på ingen måte bak oss.
Fellesgoder og allmenninger er blitt populære begreper i Europa. Studier av felles forvaltning avkler myten om at privatiseringen gir mest effektiv bruk av ressurser. Samtidig sår begrepene også tvil om statens rolle, på godt og vondt.
Kommentatorer og EU-ledere skjelte i oktober ut regionalforsamlingen i belgiske Vallonia for blokkeringen av CETA-avtalen mellom EU og Canada. Men EUs frihandelsavtaler møter enda større motstand i den europeiske befolkningen, spesielt i Tyskland.
Åtte prosent av verdens kapitalinntekter syltes ned i skatteparadiser. Øystaten Jersey har gjort seg fullstendig avhengig av den globale finansindustrien, men gjør likevel store anstrengelser for å riste av seg stempelet som skatteparadis.
EUs avregulering av jernbanen skulle gi lavere priser og et bedre togtilbud. I stedet har prisene økt, linjer og stasjoner har blitt lagt ned, og passasjerene må velge mellom et virvar av konkurrerende selskaper.
De mange avsløringene av skatteunndragelser verden over viser i hvor stort omfang de mektigste og slueste får lov til å unndra skatt ustraffet. Skatteunndragelsene og straffefriheten er ikke uunngåelig, men et resultat av politiske valg.
I tjue år har ledende franske politikere ment at en internasjonal skatt på finanstransaksjoner er uunngåelig, likevel gjør de alt for å utsette den til evig tid.
Siden august 2014 har oljeprisen falt med 70 prosent. 250 000 arbeidsplasser har forsvunnet i bransjen og store investeringer er lagt på is. Mens oljebransjen svekkes, destabiliseres eksportlandene.
Framveksten av digitale penger som Bitcoin, gjenoppliver en gammel tanke om et pengesystem uten finansindustrien som mellomledd.
Økonomisk vekst og rettferdig konkurranse er argumentene som har fått elleve stillehavsland til å signere verdens største frihandelsavtale med USA. Ikke bare varer og tjenester, men også verdens strengeste copyright- og patentbeskyttelser skal eksporteres.
Etter stor mobilisering mot den foreslåtte investor-stat-tvisteløsningen i frihandelsavtalen TTIP mellom EU og USA, har EU-kommisjonen lansert en ny ordning. Men den endrer ikke utsiktene til maktoverføring fra offentlige domstoler til private instanser.
EU skal innføre en kapitalmarkedsunion innen 2019. Ifølge EU-kommisjonen vil den gi bedre finansiering for bedrifter og flere investeringer. Men prestisjeprosjektet vil snarere vekke krisespøkelset til live igjen.
8. juli godkjente EU-parlamentet de hemmelige forhandlingene mellom EU og USA om frihandelsavtalen TTIP. Lokalsamfunn over hele Europa mobiliserer nå mot avtalen.
Starbucks og Subway har erobret verden ved å framstille seg som forkjempere for naturlige matvarer, respekt for de ansatte og rettferdig handel. Men bak det etiske imaget oppfører fast food-gigantene seg som andre multinasjonale selskaper.
Den nordamerikanske frihandelsavtalen Nafta skulle gjøre forbrukere, arbeidere og bønder i USA, Mexico og Canada rikere. 20 år senere er resultatet at en ørliten prosent av de aller rikeste har tjent godt på avtalen, mens alle andre har tapt massivt.
Rekordlav oljepris har ført til inflasjon i spekulasjoner og konspirasjonsteorier.
Farlige forbindelser mellom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen og de internasjonale finansinstitusjonene.
En lang og krevende økonomibok kan ikke selge mange hundretusen eksemplarer i USA, Europa og Kina uten å fange tidsånden. Det er tilfellet med Thomas Pikettys Kapitalen i det 21. århundre. Både analysen av ulikhetsveksten og løsningen synes å gjenspeile vår tids nærsynte blikk på økonomien.
154 journalister fra 60 medier i 47 land har undersøkt 106 000 bankkontoer i HSBC og avslørt en gigantisk skattesvindel. Men avsløringene er bare toppen av isfjellet.
Kina og Japan er blant landene som kjemper om tilgang til olje- og gassreserver i havet. Verdensøkonomien blir stadig mer avhengig av energiressurser til havs.