Thomas Pikettys store bragd er å sette spørsmålet om sosial ulikhet øverst på dagsorden. Arbeidet hans bør få oss til å undersøke hvilke politiske prosesser som institusjonaliserer ulikhetsveksten og hvem eller hva som står bak.
Under press fra WTO vil ikke EU lenger akseptere at fattige afrikanske land får tollfrihet inn til EU-markedet. Derfor vil EU påtvinge dem ugunstige partnerskapsavtaler.
Mens forhandlingene om TTIP, den store frihandelsavtalen mellom USA og EU pågår, forhandler Norge og 49 andre land som kaller seg Really Good friends of Services i all hemmelighet om en ny frihandelsavtale for tjenester.
Vi trenger ikke å velge mellom Piketty og Marx, men det er nyttig å kjenne forskjellene. Der Piketty vil gi oss en kapitalisme med færre nedsider, gir Marx oss mer, og mindre.
Nye selskaper som Upstart, Pave og Lumni vil gjøre metaforen menneskelig kapital til virkelighet.
EU-kommisjonen kritiseres for å være teknokratisk, ugjennomsiktig og distansert fra borgerne. For å bøte på dette har Kommisjonen invitert EU-borgerne til å si sin mening om frihandelsavtalen TTIP, men ingenting tyder på at den ønsker å lytte til dem.
Amerikanske reguleringsmyndigheter bøtelegger utenlandske banker for brudd på amerikansk lovgivning. BNP-Paribas kan komme til å måtte betale en bot på ti milliarder dollar for å ha brutt USAs embargo mot Iran.
Dette snakker lobbyistene, arbeidsgiverne og de politiske lederne om når de møtes på luksushotell for å diskutere TTIP.
Multinasjonale selskaper som saksøker stater for å kreve erstatning for «tapt framtidig profitt» er et viktig ankepunkt mot frihandelsavtalen TTIP. Men dette er allerede en realitet som truer med å skape en udemokratisk rettspraksis.
TTIP-forhandlingene er strengt hemmelige, noe som vekker legitime bekymringer. Og de mange lekkasjene gir ikke mindre grunn til uro, i likhet med næringslivslobbyenes prioriterte adgang til forhandlingene.
TTIP er ikke bare en handelsavtale. For USA og EU gjelder det også å skape allianser som kan demme opp for asiatisk innflytelse.
Er sosiale ulikheter årsaken til stagnasjon? Et rikt mindretall er bra for økonomien, det senker arbeidsledigheten og gir fattige bedre levekår. Denne hypotesen har lenge vært dominerende i USA. Men utviklingen etter finanskrisen har gitt liberale økonomer en nagende troskrise.
Tørke, orkaner og oversvømmelser skaper menneskelige drama verden over. Men gjeldskvalte stater sliter med å betale kostnadene. Derfor vender de seg til finansmarkedene, og nye katastrofale finansprodukter.
Kunnskap og naturens grenser, alt kan gjøres til penger. Slik har økonomene regnet seg fram til at «naturens tjenester» er verdt et sted mellom 16 000 og 54 000 milliarder dollar. Uten å se forskjellen på rikdom og verdi.
Sjefene hylles av Hollywood. Skjermene er glatte og fargene skarpe. Men bak den digitale økonomiens immaterielle, horisontale og kreative fasade skjuler det seg en brutal fysisk bakside. I Amazons gigantiske fabrikker drives datastyrte mennesker til randen av sammenbrudd.
Med hemmelige forhandlinger forsøker EU og USA igjen å avtalefeste en tøylesløs liberalisme. Transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP) truer med å gi multinasjonale selskaper utvidede muligheter til å saksøke enhver regjering som fører en politikk som svekker deres «forventede framtidige fortjeneste».
En ny type fornøyelsesparker vil innvie de unge i arbeidslivet og forbrukersamfunnet. I KidzMondo får barna lønn for aktiviteter sponset av kjente varemerker.
Trenger ’bruk’ være synonymt med ’å eie’? Stadig flere organiserer seg for å dele og bytte, både fordi kjøpekraften daler og fordi de ønsker å få slutt på hyperforbruket av ting som sjelden brukes. Også private selskaper kaster seg på trenden, for å få tak i flere forbrukere.
Hvorfor har vårt samfunn ekstremt begrenset etterspørsel etter poeter og musikere, men en tilsynelatende uendelig etterspørsel etter spesialister på selskapsrett?
Lån er en menneskerett, mente Muhammad Yunus da han mottok Nobels fredspris i 2006. Sju år senere viser flere undersøkelser at mikrokreditt
har null innvirkning på fattigdommen.
Økonomifaget har lenge operert med virkelighetsfjerne modeller der menneskene er lite annet enn vandrende kalkulatorer. Nå forsøker atferdsøkonomien å bøte på de teoretiske blindsporene som har ført verdensøkonomien ut i uføret.
Sørkoreanske Samsung er i ferd med å vippe Apple ned fra tronen som verdens elektronikkgigant. Det mektige familiestyrte industrikonglomeratet er nærmest en stat i staten i Sør-Korea.
Det finnes et større problem enn lønnsutgifter. Politikere og næringslivsledere sier til stadighet at vi må våge å ta opp enkelte «tabuer», når det dreier seg om å kutte lønninger og sosiale goder. Men det finnes et reelt tabu som aldri nevnes: stadig dyrere kapital.
Når myndighetene tilbyr «aktive tiltak» for arbeidsløse i Sveits betyr det som regel meningsløst gratisarbeid i kunstige stillinger. Resultatet er en ny type ulikhet hvor de arbeidsledige blir nedverdiget i stedet for å integreres i arbeidslivet.
