Klassismens problem
På de amerikanske universitetene blir det stadig vanligere å analysere samfunnet ut fra identitetskategorier, hvor alle konflikter tolkes som uttrykk for «privilegier».
Myten om den globale overklassen
Arbeidsledighet for noen, gigantlønninger for andre. Liberaliseringen tjener noe stort: den legitimerer både konkurranse mellom lønnsmottakere og privilegiene til den internasjonale overklassen. Men et nærmere blikk avslører hvor lite kosmopolitisk denne selverklærte eliten er.
Utdanning hindrer ikke sosiale ulikheter
Det ensidige fokuset på utdanning som botemiddel mot sosiale ulikheter fortrenger den åpenbare og eneste løsningen på sosiale ulikheter.
Nøden og midlene
«FOR FØRSTE GANG i historien går mer enn én milliard mennesker til sengs på tom mage.» Dette dystre utsagnet kommer ikke fra en menneskerettighetsaktivist, men fra Robert B. Zoellick, sjefen for Verdensbanken. Han påpeker at tusenårsmålet om å utrydde hungersnød innen 2015 «ikke vil nås».1 Etter en tydelig tilbakegang det siste tiåret har fattigdom og feilernæring vokst siden 2008. Bare i 2010, varsler Verdensbankens eksperter, vil nye 64 millioner kastes ut i ekstrem fattigdom.
Usikre arbeidsforhold for alle?
Rask teknologisk utvikling, markedssvingninger og konkurranse fører til velkjente krav om økt fleksibilitet fra næringslivet. I Frankrike er 73 av 100 ansettelser i private bedrifter med over ti ansatte basert på midlertidige kontrakter. Trusselen om arbeidsledighet er et mektig disiplineringsredskap.
Boligkampens tapere
Dreier det seg i Frankrike om å redde utsatte personer fra en overhengende fare, eller å jage vekk individer som oppfattes som en trussel mot privat eiendom og offentlig orden? De verst stilte i boligkampen er uten tvil innvandrere, eller folk som antas å være det. Men beboerne i okkuperte hus representerer også et stort spekter av mennesker.
En global samfunnskontrakt
Prinsippet «ingen har lov til å være fattig» er velferdsstatens utgangspunkt. Det innebærer å erklære fattigdom for ulovlig, dvs. å oppheve alle lovmessige og administrative forordninger som styrker de mekanismene som skaper og opprettholder fattigdom i verden, også i de «utviklede» landene. En begynnelse er det GATS-frie sonene–som eksempelvis de nå 18 norske kommunene. Man må slå fast at luft, vann, solenergi, skog, kunnskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, helse, hav, frekvenser, utdanning, økonomisk stabilitet og kollektiv sikkerhet er goder og tjenester som man bør ta et kollektivt globalt ansvar for å sikre.-
«Å få fanger til å lukte som fanger»
Det har aldri vært så mange innsatte, aldri så lange fengselsdommer og så mange livstidsdommer, aldri så mange personer under rettslig kontroll. Man opplever utbredt voldsbruk og økonomisk utpressing av fangene. Fangene må nå betale for alt de trenger i hverdagen
En ende på sulten
Vi bør forpligte os på, at alle mennesker kan blive mætte. Det kræver ændringer i landbrugsproduktionen og en bedre balance mellem markedsideologien, der synes alting er simpelt, og en mere nuanceret opfattelse af en verden, der er kompleks i naturlig, social og politisk henseende. Frankrigs forhenværende landbrugsminister giver her et bud på det 21. århundredes landbrugspolitik.
Økonomisk kriminalitet uten straff
Mens krigsforbrytere og diktatorer har grunn til å bekymre seg over utviklingen innen internasjonal rett, kan multinasjonale selskaper beholde roen. Deres forbrytelser er fortsatt utenfor rekkevidde for internasjonale rettsorganer. Det finnes likevel handlingsrom for å påvirke folkerettens utvikling på dette området.