Politikk – Side 17

NATO-kaos

NATOs nyformulerte rett til å gå til krig har hatt katastrofale konsekvenser. Libya ligger i ruiner, mens Irak-krigen har destabilisert hele Midtøsten og skapt grunnlaget for mye av kaoset i Syria i dag.

april 2018

Patologisering av livet

Århundrer med kliniske observasjoner gjorde den europeiske psykiatrien i stand til å skille mellom lidelser som krevde medikamentell hjelp og de som kunne løses bedre med samtaler. Nå har legemiddelindustrien tatt over og forvandlet normale plager til patologier.

mars 2018

Macrons offensiv

Overalt går reformene for full maskin – de franske statsbanene (SNCF), offentlig administrasjon, sykehus, skole, arbeidsmiljøloven, kapitalbeskatning, innvandring og offentlig rikskringkasting – under påskudd om en nært forestående katastrofe og galopperende gjeld.

mars 2018

Måtehold og presisjon

Mens Den islamske stat (IS) er i ferd med å utraderes i Syria, har krigen i landet tatt en ny og brutal vending. Den sju år lange konflikten har lagt store deler av landet i ruiner, men den lille kurdiskstyrte enklaven Afrin i nordvest har vært relativt uberørt av krigen og også tatt imot mange fordrevne fra resten av landet. Det endret seg da Tyrkia startet en omfattende luft- og bakkeoperasjon med det orwellske krig-er-fred-navnet «Olivengren» 20. januar. Afrin er en av tre kantoner i Nord-Syria som har vært styrt av det kurdiske partiet PYD (Parti for demokratisk union) siden

februar 2018

Automatisert sensur

Googles nye algoritme baserer seg på at de store mediene er troverdige mens de alternative er mistenkelige. Dermed forsvinner mye av den beste, mest presise og uavhengige journalistikken fra Google-søkene.

januar 2018

Tragedie og farse

Det iranske militærbudsjettet er en åttendedel av militærutgiftene til USAs allierte i regionen, og en førtiendedel av Pentagons. Likevel hamrer amerikanerne på krigstrommene.

januar 2018

Putinparanoia

At USAs politiske establishment heller vil skylde på Russland enn å tenke tanken på politisk reform, lover ikke godt for det amerikanske demokratiet.

desember 2017

Bienes budskap

Bienes død er sterkt overdrevet og hvis de utryddes vil det ikke true all matproduksjon. Men bienes kår gir et innblikk i de store farene ved drastisk omlegging av landbruket.

desember 2017

Religionskrig

I Frankrike har religionskrigene ikke alltid vært metaforiske. Har ikke en diskreditert presse bedre ting å gjøre enn å starte en ny?

desember 2017

Betalingstjeneste

Biene er blitt en mer populær sak enn storsalamanderen og mange andre navnløse ofre for ødeleggelsen av habitater, på grunn av deres rolle som bestøvere. Kravet om å forby bestemte sprøytemidler handler mindre om å beskytte biene som art, enn om de uegennyttige tjenestene de utfører når de befrukter plantene ved å transportere pollen fra en blomst til en annen. Faren for at ville planter skal bli borte engasjerer oss langt mindre enn tanken på at matavlingene vil forsvinne. Mange matvarer, for eksempel korn og poteter, er ikke avhengige av bestøvere, men om bestøverne forsvinner vil det likevel redusere livskvaliteten vår drastisk, påpeker den amerikanske forskeren Keith Delplane: «Hvis vi verdsetter en mangfoldig matforsyning, med minimal skade på miljøet der den produseres, må vi tillegge honningbier og andre bestøvere stor verdi.» Bestøvning er blitt den mest kjente av «økosystemtjenestene». Dette nye begrepet blir mye brukt av de internasjonale institusjonene for å forsikre at miljøvern kan forenes med økonomisk vekst. «Økosystemer blir forstått som leverandører av essensielle varer og tjenester for menneskers velferd. Å knytte økosystemets funksjoner til menneskers livskvalitet blir derfor sett som en måte å forsvare naturvern og en miljøvennlig forvaltning på», forklarer Jaboury Ghazoul, professor i økosystemforvaltning. Hvis begrepet økosystemtjeneste var så mektig og effektivt som det påstås, burde vern av bestøvere vært innført for lenge siden for avlinger som er helt avhengig av dem, for eksempel mandeltrær. Virkeligheten er en ganske annen, det ser vi i California hvor halvparten av verdens mandelproduksjon foregår. Kaliforniske bønder foretrekker markedet og leier heller bikolonier svekket av skadedyr og sprøytemidler enn å verne det biologiske mangfoldet. Tidlig på våren sendes om lag 60 prosent av den amerikanske biebestanden til vestkysten i store lastebiler for å levere betalte bestøvningstjenester. Andre insekter er i ferd med å komme inn på dette blomstrende markedet og vil kunne overta dersom biedøden vi nå ser i tempererte områder forverrer seg, for eksempel humler. De små tilpasningsdyktige humlekoloniene kan sendes i pakker og er ideelle for bestøving av drivhustomater. For øyeblikket er det ingenting som stopper den økende domestiseringen og raseringen av naturmiljøet, ikke engang summingen fra de døende biene. Oversatt av redaksjonen Raúl Guillén er journalist og birøkter.

desember 2017

Demokratisk brudd

Mens høyreradikale nasjonalistpartier er på frammarsj i store deler av Europa, viser konflikten mellom Catalonia og den spanske staten at den tradisjonelle politikken i Europa også er utfordret av en annen type, langt mildere og åpen nasjonalisme.

november 2017

Uten horisont

Slutten på æraen med konkurrerende samfunnssyn og horisonter, der et system med konkurranse som kardinaldyd ble stående igjen uten konkurrenter, endret maktbalansen mellom samfunnsgruppene snarere enn å oppheve forskjellene.

oktober 2017

Nye guder og gamle triks

Med Donald Trump i Det hvite hus og EU under tysk formynderi er ideen om gull og grønne kapitalistiske skoger blitt vanskeligere å selge. Nå må man fram med det store skytset i form av dens mest imponerende skikkelser. «Hva om den nye Platon eller Aristoteles befinner seg i Silicon Valley» er overskriften på en temaseksjon om «Verdens mest innflytelsesrike tenkere» i det franske magasinet Le Point 17. august. Her finner vi portretter av Elon Musk, leder for SpaceX og Tesla, Sergey Brin som var med på å starte Google, Paypal-grunnlegger Peter Thiel, og selvfølgelig Facebook-gründer Mark Zuckerberg. De drømmer

oktober 2017

Apokalypse, sånn cirka nå

Agatha Christies villeste idé er i ferd med å bli et talende bilde på vår tid med «ledere» som Donald Trump og Kim Jung-un. Vi er nå alle som en gruppe passasjerer på vei til Frankfurt.

oktober 2017

Dritthandel

Like sikkert som kompassnålen peker mot nord angir søppelets ferd maktforholdene i verden: De fattige tar imot avfallet til de rike. Internasjonal handel er intet unntak. USA kjøper mobiltelefoner og billig arbeidskraft fra Kina og sender tilbake pakker med krøllet emballasje, komprimerte plastflasker, papp og skrapjern. Disse biproduktene av forbruksvarene blir sendt for å resirkuleres og utgjør et av de underkjente globale utstillingsvinduene for made in USA: Seks av de ti største amerikanske eksportselskapene holder til i denne bransjen. I fjor hadde den en omsetning på 5,6 milliarder dollar bare i handelen med Kina. Over én million konteinere fulle av gammelt papir – det amerikanske produktet det transporteres mest av i denne fraktmåten – ble sendt over havet. Kina er på den andre siden verdens største importør og kjøpte i fjor avfall for 18 milliarder dollar, av det var 7,3 tonn brukt plast. Plasten blir sortert av underbetalte arbeidere, bearbeidet og sendt på ny til supermarkedene i form av splitter nye varer. I mellomtiden forsøker USA aktivt å finne nye handelspartnere de kan prakke søppelet sitt på. Inntil nå har næringslivslederne og politikerne avfunnet seg med denne søppelfrihandelen: mindre forurensning i de vestlige storbyene, en billig råvare for kinesiske produsenter, og ikke minst kan rederiene fylle opp konteinerskipene som ellers ville gått tomme tilbake til verdens fabrikk. Men kvalt under gasser og slagg knurrer kineserne, og myndighetene reagerer. Med «Operasjon Grønt gjerde» i 2013 og «Operasjon Nasjonalsverd» i år har regjeringen i Beijing forsøkt å kontrollere søppelhandelen og øke kvalitetskravene til det utenlandske avfallet. 18. juli informerte regjeringen i Beijing formelt Verdens handelsorganisasjon (WTO) at Kina vil forby 24 typer fastavfall innen slutten av året for å «beskytte Kinas miljøinteresser og folkehelsen». Etter flere inspeksjoner av gjenvinningsanleggene noen måneder i forkant hadde myndighetene oppdaget at «store mengder skittent avfall og farlig avfall er blandet inn i fastavfallet som kan brukes som råvarer». Ingen vet hvor strengt forbudet vil bli, men det vil ramme både slagg som inneholder tungmetaller, tekstilrester og, størst i volum, blandet plast- og papiravfall. Forbudet mot sistnevnte skyldes i stor grad at de amerikanske gjenvinningsanleggene har gått over til automatisk sortering. «Sorteringen mellom ulike papirkvaliteter var mye mer nøyaktig da det ble gjort for hånd,» sier en avfallsspesialist. Forbudet dreier seg mer fundamentalt for Kina om å skape en egen resirkuleringskjede og erstatte importert avfall med egenprodusert søppel. For øyeblikket er de marginale, men restriksjonene kan strammes til og endre de globale søppelstrømmene som nærmest feilfritt gjenspeiler verdens økonomiske styrkeforhold. I mellomtiden forsøker USA å finne nye handelspartnere som de kan prakke søppelet sitt på. Potensielle kandidater er Vietnam, Malaysia og India. Oversatt av redaksjonen Pierre Rimbert er redaksjonsmedlem, franske Le Monde diplomatique.

september 2017
1 15 16 17 18 19 65