Da Russland tapte Krimkrigen
For snart 170 år siden var Krimhalvøya åsted for en stormaktsrivalisering. Den endte med et smertelig nederlag for Russland, og ble et nasjonalt traume.
For snart 170 år siden var Krimhalvøya åsted for en stormaktsrivalisering. Den endte med et smertelig nederlag for Russland, og ble et nasjonalt traume.
Vil klimaendringene skape en ny klassebevissthet? Ja, mener den danske sosiologen Nikolaj Schultz, som i Notat om den nye økologiske klasse, skrevet sammen med den franske vitenskapssosiologen Bruno Latour, går inn for en ny miljøradikalisme.
Jordsmonnet er sivilisasjonens grunnlag, og vi må forstå det hvis verdenssamfunnet skal sikre seg fast grunn under føttene. Både umiddelbar matsikkerhet og natursystemenes helse står på spill når jord og kunnskap eroderer. Men glemt kunnskap spirer fram på nytt.
USAs delstater glir stadig mer fra hverandre alt etter om de er styrt av demokrater eller republikanere.
Som sovjetleder forsto ikke Mikhail Gorbatsjov at han ville utløse et skred som skulle forandre verden da han lanserte slagordene glasnost og perestrojka.
Like før første verdenskrig ville den internasjonale fredsbevegelsen bygge en verdensby som skulle forene verdens fremste forskere, intellektuelle og kunstnere for å skape fred.
Sanksjonene skulle vise styrken i EUs felles energipolitikk, men er nå i ferd med å bli en enestående katastrofe.
Maxime Robin om miljø og kjernekraft på den amerikanske vestkysten.
Regjeringene er raskt ute med nødtiltak, mens de nødvendige tiltakene for å snu utviklingen lar vente på seg.
Nesten ingen samler på frimerker lenger. Å begynne med frimerkesamling igjen, er å begi seg inn i en verden av utdødde nasjonalfortellinger og gremmes over fortidens forstokkede normalitet, skriver Thomas Frank.
I en rettsstat skal alle være like for loven. En sammenligning mellom utleveringssakene til Pinochet og Assange viser at det langt fra er tilfellet i Storbritannia.
Med langvarig tørke og stadig mer intense branner har California bestemt seg for å trappe opp kampen mot global oppvarming og satse på fornybar energi. Men er det klokt å samtidig legge ned Diablo, delstatens siste kjernekraftverk?
Arbeidere streiket for anstendige arbeidsforhold, mens forbrukere ble «tatt som gisler», og fagforeningene ble avvist med argumenter om «økonomiske realiteter». Streiken i den franske mat- og serveringsbransjen i 1907 hadde velkjente ingredienser, rent bortsett fra at den også handlet om retten til å ha bart.
Med oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia for tretti år siden, dukket det opp et nytt fenomen: statsspredning. Siden har stadig flere områder søkt uavhengighet. Men hva må egentlig til for at et land blir anerkjent som uavhengig?
Med sin sedvanlige kynisme brukte Macron motstanden mot Le Pen til å bli valgt og gjenvalgt med støtte fra venstresiden. Hvor lenge vil en slik strategi vare?
Et slør av mystikk omgir Det internasjonale pengefondet (IMF). Utlånsreglene synes å variere stort etter politiske motiver: drakoniske innstramminger for noen, grenseløs sjenerøsitet for andre. Hvordan ser de ansatte på fondets rolle i verden?
I mars ble 175 land enige om en bindende avtale om å «begrense plastforurensning» innen 2024. En av de minst kjente kildene til denne forurensningen er de flytende hotellene.
I teorien kan ingen statsledere lenger begå masseforbrytelser ustraffet, men i praksis blir Den internasjonale straffedomstolen fortsatt forhindret. Vil den kunne dømme krigsforbrytere i Russlands krig mot Ukraina?
Tyrkia har satt hardt mot hardt for å tillate Sverige og Finland å bli med i NATO. Det er ikke første gang landet har utnyttet sin strategiske beliggenhet til å presse alliansen til å underkaste seg Ankaras ambisjoner.
Avtalen mellom Tyrkia, Sverige og Finland kan vanskelig ses som annet enn et knefall for maktspillet til en autoritær leder.
EUs nye forslag til forordning om digitale tjenester blir framstilt som et viktig redskap for å bekjempe hatytringer, desinformasjon og plagiat, men den truer i realiteten både ytringsfriheten og tilgang til informasjon på nett i Europa.
Hvert tiår har NATO tilpasset sin militærdoktrine til samtiden for å gi seg selv en eksistensberettigelse.