«Institusjonell mishandling»
For Frankrikes utsatte grupper oppleves president Emmanuel Macrons start-up-nation som å bli sendt i eksil i eget land.
Fem par øyne rettet mot Kina
Under den kalde krigen utviklet USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand et system for automatisk etterretningsutveksling. Med USAs forsøk på å stagge Kinas framvekst har alliansen fått en ny vår.
Invasjonen av Ukraina
Mens FN er paralysert, er mangelen på en internasjonal instans som er i stand til å løse uenigheter og konflikter før de utarter, blitt enda mer påtakelig.
Hvem er redd for inflasjon?
Dagens politiske ledere ligner rørleggere som forsøker å stanse en vannlekkasje i en tegnefilm. Uansett hva de gjør spruter det ut vann et sted. Deflasjon eller spekulasjonsbobler, inflasjon eller resesjon – det nyliberale rørleggeriet flytter på problemene, snarere enn å reparere dem.
De nye fortellingene
På begynnelsen av 1980-tallet ble det hevdet at «de store fortellingene» som ga historien en mening og retning, var en illusjon. Mens én stor fortelling aldri har forsvunnet, er andre
på vei tilbake i overraskende former.
Krig og demokrati
Ingenting forener amerikanske republikanere og demokrater som store ord om demokrati, en militær eskalering og overvektige forsvarsbudsjetter.
Oljeindustriens grå plastrevolusjon
Oljeselskapene har hovedansvaret for klimaendringene, men er ikke særlig interessert i å endre atferd. Det viser Aramcos satsning på ekstremt forurensende petrokjemisk industri og plastproduksjon.
Bitcoin-boblen
Etter finanskrisen ble mange begeistret for ideen om en alternativ valuta. Tross løftene har bitcoin blitt lite annet enn et spekulasjonsobjekt, med store omkostninger for miljø og småsparere.
Plyndringen av fri programvare
For tretti år siden drømte bevegelsen for fri programvare om en digital utopi der alle fritt kunne bruke dataprogrammer og videreutvikle dem. I dag finnes det frivillige arbeidet fortsatt, men fruktene høstes av datagigantene.
Podemos og illusjonen om det nye
Venstrepartier virker ofte fastlåst i sin sjargong og sine symboler. Men å «gjøre noe nytt» er ikke alltid en oppskrift på seier. Det viser spanske Podemos’ vekst og fall.
Vintersport for Kinas middelklasse
Når Kinas ledere og næringsliv bestemmer seg for noe, kommer endringene ofte raskt. I 1995 var det knapt noen som drev med vintersport i Kina. Nå har landet nær 800 skisentre, og i februar skal det arrangere vinter-OL.
Vi skulle så gjerne, men vi kan ikke
For å løse dagens kriser for miljø, samfunn og demokrati må den rådende «liberale radikalismen» erstattes av en motsatt radikalitet. Men det forutsetter en annen venstreside enn den striglete, sosialliberale varianten som i dag er dominerende.
Det italienske kommunistpartiets besynderlige bortgang
Med tre millioner medlemmer var Det italienske kommunistpartiet en gang Vest-Europas største kommunistparti, før det frivillig oppløste seg selv i april 1991 og kastet den italienske venstresiden ut i en ørkenvandring som fortsatt pågår.
Kaosets dirigent
Vi glemmer alt, og gjør de samme feilene om igjen.
Valgsmell og strid om retningsvalg i Tyskland
Etter det store nederlaget i forbundsdagsvalget må Die Linke velge: Skal partiet henvende seg til de unge i byene eller sine tradisjonelle velgere i øst?
Grønt verdidiplomati
Vil valgframgangen til Die Grünen og partiets deltakelse i den kommende regjeringen endre Tysklands utenrikspolitikk? Grønne partiers tidligere regjeringsdeltakelse i både Tyskland og Frankrike gir grunn til å tvile.
Den grønne prøvesteinen Grenoble
I 2014 ble Grenoble den første storbyen i Frankrike ledet av en miljøpolitiker. Éric Piolle vekket håp om en ny politisk tilnærming, men i en tid med kutt i statlige tilskudd og sentralisering, har løftene om bedre miljø og mer demokrati vist seg vanskelige å innfri.
Lunkne når temperaturen stiger
Grønne partier er i ferd med å innta regjeringskontorene i Tyskland og andre europeiske land for å endre systemet fra innsiden. Men så langt har maktutøvelse endret miljøpartiene mer enn de har forandret systemet.
Bumerang-effekten
Migrantkrisen på den hviterussiske grensen er ikke et stort komplott mot EU. Den handler snarere om en nokså enkel bumerang-effekt.
Forbilledlige Hellas
I 2015 fryktet europeiske politikere og kommentatorer at Hellas’ gjeld ville ramme alle europeere. I dag er gjelden enda høyere, uten at noen synes å bry seg. Kan det ha en sammenheng med hva den greske regjeringen bruker pengene på?
Hva om Assange het Navalnyj?
I 2010 ble han kåret til «årets person» av amerikanske Time, og hyllet av vestlige journalister. Så snudde det geopolitiske klimaet. Mens få medier uforbeholdent forsvarer Julian Assange, iler de til for å hylle en like modig maktkritiker i Russland.
Klimatoppmøte på overtid
FNs klimatoppmøte i Glasgow skal omsette de fagre løftene fra Parisavtalen i 2015 i konkret handling. For å unngå irreversible klimaendringer kreves langt mer drastiske kutt enn de avtalelandene så langt har lovet. Men tidligere utsettelser gir liten grunn til optimisme.
Sekkepipens militære eventyr
The great highland bagpipe ble et symbol på Storbritannias imperialisme. I dag er det underlige instrumentet vanlig i hærene i Oman, Jordan og Egypt, og hos paramilitære i Palestina og Libanon.
Wall Streets kinesiske romanse
USA håpet en gang at økonomisk liberalisering i Kina ville føre til politisk liberalisering. Det gjorde det ikke. Nå forsøker Kina å bruke amerikanske multinasjonale selskaper mot USAs proteksjonisme.