Mens vestlige forbrukere oppfordres til å levere plastavfall til resirkulering, har mye av plasten havnet i grøfter og på bål i Sørøst-Asia etter at Kina stanset importen i 2018. Nå har mottakerlandene gått lei og ber avsenderne finne en reell løsning på plastproblemet.
Hvorfor har en rørledning som bare utvider en allerede eksisterende infrastruktur utløst en av de alvorligste diplomatiske krisene mellom USA og Tyskland etter andre verdenskrig?
Forholdet mellom Vest-Europa og Russland har blitt stadig verre med konflikten i Ukraina og behandlingen av Aleksej Navalnyj. Disse spenningene er bakteppe for et stort spill om Europas kraftforsyning.
Covid-19 har igjen skapt bevissthet om hvordan patogener kan smitte fra dyr til mennesker. Forrige gang var for 25 år siden, da kugalskap utløste full panikk i Storbritannia og rettet søkelyset mot farene ved industrielt landbruk. Fortsatt er det usikkert om flere vil dø av den langsomme sykdommen.
Presset av høye produksjonskrav stiger selvmordstallene blant franske bønder. Samtidig har noen bønder suksess med småskala økologisk produksjon, kortreist mat og direktesalg.
Åpenbart må fossil energi skrotes for å unngå en løpsk global oppvarming, men miljøkrisen krever noe annet enn bare en grønn New Deal.
Med krisepakken på 1900 milliarder dollar ser Obamas tidligere visepresident ut til å endelig ha lært av historien.
I hundrevis, sannsynligvis tusenvis, av år sov de fleste mennesker i to bolker med et våkent intervall imellom.
I 2017 ble Emmanuel Macron framstilt som det liberale sentrums redning. Fire år senere er det ikke mye liberalitet igjen i presidentgjerningen hans.
I januar gikk flere tusen hobbyinvestorer sammen for å presse opp aksjekursen på selskaper som store investeringsfond hadde satset på at ville falle. Det var ingen revolusjon, men et skoleeksempel på Silicon Valleys populisme.
I mars 1821 reiste grekerne seg mot Det osmanske riket. Den åtte år lange krigen vekket et enormt engasjement hos Europas intellektuelle, som i grekernes opprør så både en revolusjonær gnist og en gjenoppliving av det antikke Hellas.
Legemiddelindustrien har blitt overøst med offentlige midler for å utvikle koronavaksiner, likevel selger de dem til høystbydende. Hvorfor kan ikke regjeringene oppheve patentrettighetene og sikre at også de fattige landene får tilstrekkelig med vaksiner?
Den gylne middelvei selger ikke lenger. Tidligere levde den moderate pressen av annonseinntekter og forsøkte å nå ut så bredt som mulig. Nå må mediene kapre et mer engasjert og kravstort publikum.
For å stanse innvandrere de ikke ønsker, nøyer de vestlige regjeringene seg ikke lenger med strengere grensekontroller og lover. Det siste tiåret har de også valgt en tilsynelatende mildere metode: «opplysningskampanjer» i tradisjonelle og sosiale medier.
Oljeselskapene må ut på stadig større, og dyrere, dyp for å finne olje. Men det finnes et billig alternativ på land: nasjonalparker og verneområder i Afrika.
Amerikanske Edward Bernays blir i dag sett som den moderne massemanipulasjonens far. Et nærmere ettersyn viser at forestillingen om den briljante mediemanipulatoren dreier seg mer om egenreklame enn en skjult virkelighet.
Når man har først har funnet et forhatt mål som ingen ønsker å bli forbundet med, er det lett å utvide rommet for bannlysning og forbud.
Når pengene ikke lenger sildrer riktig vei, må kasinoet tydeligvis stenges.
President Xi Jinping liker å rakke ned på vestlige verdier. Likevel har kinesiske myndigheter kopiert Harvards utdanningsprogram for offentlige ledere. Over hundre tusen kinesere har tatt mastergraden som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet.
Etter over tretti år som lærer, har forfatteren Nathalie Quintane skrevet om det franske skolevesenet i boka Un hamster à l’école, «En hamster på skolen», som vi her trykker et utdrag fra.
De politiske tiltakene for å dempe den økonomiske krisen forårsaket av koronapandemien, synes bare å ha akselerert grunntendensene i samfunnet. Ulikhetene øker, og arbeidslivet blir stadig usikrere.
Siden Washington ønsker å innta lederrollen i kampen for «demokratiet», bør satellittstatene være klar over at USA ikke er enig med seg selv om hvem som er hovedfienden.
Kampanjene for å vekke folk og politikere med fakta, følelser og mørke framtidsscenarier har skapt en motkraft. Den nye anti-alarmismen benekter ikke klimaendringene. I stedet tilbyr den et vell av optimistiske argumenter for at vi er på rett kurs, og at det er klimatiltakene som er farlige.
Mens handelskonflikten mellom USA og Kina pågår for fullt har Kina inngått verdens største handelsavtale med 14 andre asiatiske land.
