Teknologi

3D-skrivere og andre maskiner som kan lage gjenstander i hjemmet er i ferd med å bli tilgjengelige for de store massene. Promotørene ser denne utviklingen som en ny industriell revolusjon, men strides om hvorvidt den vil skape nye arbeidsplasser eller avskaffe forbrukersamfunnet slik vi kjenner det.

Livet er den nye vekstindustrien. 20. mai i år annonserte forskeren Craig Venter at han hadde laget det første «syntetiske livet», en bakterie med et kunstig genom. Femti år etter at DNA-et ble oppdaget er syntetisk biologi i ferd med å bli et stort marked for alt fra energiproduksjon til opprydning av forurensning. Hvordan forhindre at det kunstige livet fortrenger det «naturlige», eller avler nye våpenformer i feil hender?

Bits, atomer, nevroner og gener har blitt forent i drømmen om en framtid uten sult, sykdom og miljøproblemer. Men de fantastiske framtidsutsiktene kan bli til et uforståelig mareritt og gjøre det man i dag kaller menneske til et vagt minne om en fjern fortid.

Propaganda er på ingen måte et fremmed fenomen i våre samfunn. Nå mobiliserer reklamebransjen det siste innen hjerneforskning for å forme og kontrollere forbrukernes tenkning og atferd. Ekteskapet mellom nevrovitenskapen og reklamebransjen har bekreftet markedsførernes antakelser. Reklamen må skape en instinktiv kobling mellom seksuelt begjær og impulskjøp. For å gjøre dette må den rettes direkte mot hjernens belønningssenter, «nucleus accumbens». Er dette kun et salgstriks for reklamebransjen eller bør vi ta denne nye vitenskapeliggjøringen mer alvorlig?

Bill & Melinda Gates-siftelsen donerte nær 20 millioner dollar til et prosjekt som har som mål å utvikle genteknologi i kampen mot sykdommer som overføres via smittebærere. Nesten 10 prosent av verdens befolkning er i dag smittet av malaria, og man anslår at denne sykdommen tar livet av mellom en og tre millioner mennesker hvert år. Med en dødelighet på 90 prosent er det Afrika som betaler den høyeste prisen. Malaria er fortsatt forbundet med utviklingsland og fattigdom. Genmodifiserte mygg som skal kunne utrydde malariaparasitten, men det er fortsatt usikkert om denne høyteknologiske strategien kan lykkes. Målsettingen er å erstatte populasjonen av smittebærende mygg med populasjoner som ikke er smittebærende. Samtidig er faren der for å ukritisk henge seg på teknologiske framskritt.

Vi lager nå molekylære trillebårer, støvsugere og biler, atom-transistorer, kvantedatamaskiner og mye mer. Nanoperspektivet vil føre til endringer i oppfinnelsene av nye produkter, til omstrukturering av flere industrisektorer, slik informatikken, elektronikken og bioteknologien gjorde i sin tid. Kolossale investeringer står allerede på spill, og alle vil helst tro at risikoene er minimale og kontrollerbare. Innen militærsektoren er nano-verktøy eller autonome drapsmaskiner blitt viktige maktmidler. Nanoteknologi utvikles nærmest uten debatt. Nå uttrykkes nødvendigheten av et europeisk observatorium av nanoteknologi.

Kan man bruke nevrovitenskap til å avsløre om personer snakker sant eller usant? Ja, ifølge forskere som har funnet at bilder av hjerneaktiviteten vår kan vise om vi lyver. Men direkte dekoding og tolking av et individs tanker, hukommelse og intensjoner gjennom registrering av hjerneaktiviteten, har fortsatt mer med science fiction enn med virkeligheten å gjøre. På kortere eller lengre sikt vil alle metoder som går ut på å identifisere «løgnere» ved hjelp av nevrovitenskap reise legitime etiske betenkeligheter–enten de brukes i kampen mot terrorisme, i rettsvesenet eller i forbindelse med ansettelser.

De to siste tiårene har bruken av mobiltelefon eksplodert. Vi utsettes for stråling fra mobiltelefoni på to måter