En verden av våpen
Våpenutgiftene i verden er tilbake på samme nivå som under den kalde krigen i en urolig tid med stadig voldeligere konflikter.
Våpenutgiftene i verden er tilbake på samme nivå som under den kalde krigen i en urolig tid med stadig voldeligere konflikter.
I hundre år har sikkerhetsbransjen balansert på en tynn line i promoteringen av tåregass som et harmløst, men effektivt stoff for å fjerne motstand mot upopulær politikk.
Krigsroboter er i rask utvikling, men maskinene kan ikke gjøre alt. I kulissene arbeider forskere for å utvide den altfor menneskelige soldatens evner.
De første formelle drøftingene i FN om forbud mot såkalte drapsroboter skal finne sted i Genève i april. Uten en enighet om sterke begrensninger kan virkeligheten snart minne om Terminator med maskiner som dreper på egen hånd.
Revet mellom ønsket om å modernisere militærindustrien og landets elendige økonomi, forsøker Russland å gjenvinne sin strategiske posisjon. Men på tross av teknologisk akterutseiling er Russland fortsatt verdens nest største våpeneksportør.
Bør produkter og tjenester fra Google, Apple og Amazon anses som våpen? Silicon Valley-selskapene har helt fra starten av hatt tette bånd til forsvarsdepartementet.
Ikke siden år 2000 har det vært så mange konflikter i verden som nå. Det tjener våpenindustrien stort på.
Norsk krigsteknologi gjør avstanden mellom mennesket og krigshandlingene større enn noen gang. Nå utvikler Norge våpen som kan drepe uten direkte menneskelig kontroll.
Siden USA for første gang brukte våpenbærende droner i 2001, har den globale bruken økt. Nå vil også EU gå til anskaffelse av droner.
Hva vil man huske av det 20. århundret? Forrige århundre ble sterkt merket av to verdenskriger og en kald krig, men også mange andre konflikter har utviklet seg på tross av politiske endringer og teknologiske revolusjoner. Krigskunsten har blitt perfeksjonert, takket være teknologisk innovasjon, men antallet ofre har på ingen måte sunket, snarere tvert imot.
Norge selger store mengder krigsmateriell til USA, England og Tyskland, men holder seg samtidig for god til å eksportere våpen til Israel. Utenriksdepartementet ga i 2003 avslag på utførselslisens for krigsmateriell til Israel. Men det gis ingen årlig gjennomgang av hvem vi kjøper hva slags krigsmateriell fra. Det viser seg at Norge i de senere år paradoksalt nok har importert krigsmateriell nettopp fra Israel.
Norsk våpeneksport økte med 600 millioner kroner i fjor, totalt ble det solgt våpen for 2,4 milliarder kroner. Det er to viktige problemer med denne eksporten
Hovedproblemet under gisseldramaet i Moskva i oktober 2002 var å finne ut om gassen som drepte over 117 mennesker var forbudt eller ikke av den internasjonale konvensjonen om kjemiske våpen. Spørsmålet er nå – i en tid da våpenproduksjonen benytter seg av blant annet genteknologi – hvordan man skal kunne klassifisere lovlige og ulovlige våpen og hvordan man skal unngå at konvensjoner systematisk overskrides?