Siden november har den etiopiske regionen Tigray opplevd en ekstrem vold mot sivile, i en brutal krig hvor nobelprisvinner Abiy Ahmed har involvert sin erkefiende Eritrea mot tigrayene, minoriteten som styrte landet inntil 2018.
Verdenssamfunnet har lenge sett gjennom fingrene med det autoritære etiopiske regimet på grunn av den raske økonomiske veksten, men veksten har en høy pris for lokalsamfunn og miljø.
Etiopia har lokket til seg flere av de største kles- og skomerkene, for her er arbeidskraften billig.
Til alles overraskelse startet Etiopia og Eritrea i sommer en forsoning som ledet til en fredsavtale mellom de to landene, som har levd på kanten av krig i 18 år.
Bistanden fra internasjonale giverland utgjør årlig mer enn en tredel av bruttonasjonalproduktet i Etiopia. Regjeringspartiet EPRDF holder landsbygda i et jerngrep. En nådeløs og arrogant planøkonomi, med fangarmer over hele det etiopiske samfunnet, legger beslag på bondens arbeidskraft, tøyler hans bedriftsånd når den dukker opp, tvinger ham til en barnaktig underordning. Bøndene har bare bruksrett til jorda, og vet at den lett kan tas fra dem. Selv om opposisjonen vant valget i Etiopia 15. mai, tok Meles Zenawis sittende regjering et flertall av setene i parlamentet. Regjeringspartiet gikk fra dør til dør for å få folk til å signere en protokoll til støtte for partiet – ellers ville det få «konsekvenser». Opposisjonen dominerte i byene, maktens kraftsentrum, og forvirringen var enorm i forbindelse med opposisjonens fremvekst og makthavernes voldelige motreaksjon. Det endelige valgresultatet skal etter planen annonseres 8. juli, etter at granskningen opposisjonen har bedt om, er gjennomført.
