Maliernes ambivalente holdning til militærkuppet i august viser at de internasjonale institusjonenes fokus på valggjennomføring ikke nødvendigvis er det beste middelet til å forankre demokratiet i det fransktalende Afrika.
Både Russland og Tyrkia ser borgerkrigen i Libya som et springbrett for å sikre seg mer innflytelse i Middelhavet og Afrika. Selv om de støtter hver sin side i borgerkrigen, er de to landene mer eller mindre allierte.
I begynnelsen av juni stengte Facebook 446 sider, 96 grupper og over 200 Instagram-kontoer opprettet av det fransk-tunisiske selskapet URéputation etter forsøk på valgpåvirkning i det fransktalende Afrika. Kontinentet har lenge vært et laboratorium for digitalt valgfusk.
Private sikkerhetsselskaper og herdede krigere fra andre konflikter i Midtøsten og Afrika strømmer til Libya, godt betalt av stormaktene som driver stedfortrederkrigen i landet.
Siden 1980-tallet har nypinsebevegelsen i Nigeria fått stadig større innflytelse i samfunnsliv og politikk, til tross for at halvparten av befolkningen er muslimer.
Kobolt er unnværlig i dagens batterier og en av verdens mest ettertraktede råvarer. Mens de store produsentene av elbiler, mobiltelefoner og datamaskiner frykter knapphet, arbeider barn i de kongolesiske gruvene for å forsyne dem med det blå metallet.
De afrikanske landene trenger en omfattende gjeldssanering for å takle koronakrisen, men det er ikke kreditorene i nord villige til å gå med på. Dermed gjenstår det bare én løsning: nekte å betale.
Den økonomiske veksten til mange land i Afrika har fått IMF, Verdensbanken og finanssektoren til å gi merkelappen «framvoksende økonomier» til de som følger de nyliberale oppskriftene. Bak fyndordet skjuler det seg en lunefull vekst som bare kommer en liten minoritet til gode.
I tredje Mosebok sier Gud til Moses at hvert 50. år skal holdes hellig som et frigivelsesår, et hellig år. All eiendom som er kjøpt og fordelt de siste årene skal gis tilbake til den opprinnelige eieren, og slaver skal slippes fri. Det finnes tross alt ingen, sier Gud, som kan gjøre krav på å eie jorda. Menneskene er gjester i Guds land. Det er mange år siden tanken om at mennesket var gjester i Guds hage ble forlatt. Mens økonomien vokser, øker ulikhetene mellom landene enda raskere. Før koronakrisen slo inn over verdensøkonomien, sto 34 av 73 lavinntektsland i fare for eller var allerede i gjeldskrise. I et globalt opprop tar blant andre Redd barna, Kirkens nødhjelp og Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG) til orde for gjeldsslette for hardt rammede u-land. Da oljekrisen rammet verden på 1970-tallet, eskalerte den økonomiske krigen mellom Vesten og Sovjetunionen. For å vinne politisk innflytelse og å redde sin økonomi, tilbød industrilandene enorme lån til u-landene på betingelse av at lånene ble brukt til å kjøpe industrivarer fra kreditorlandene. Norge ga lån til flere u-land mot at de kjøpte skip fra Norge. Denne skipseksportkampanjen påførte landene som lånte penger en enorm gjeld. Allerede på 1980-tallet ble det snakk om en gjeldskrise. I år 2000 tok kampanjen «Jubilee» til orde for en global sletting av illegitim gjeld. En rekke organisasjoner, økonomer og kjendiser støttet opp om kampanjen. Utover på 2000-tallet dukket det opp flere lignende prosjekter, som SLUG i Norge. Den globale oppmerksomheten førte til at Norge i 2006 slettet størsteparten av gjelden fra skipseksportkampanjen, og den rødgrønne regjeringen ble en viktig pådriver internasjonalt i kampen om å redusere u-landsgjelden. Etter finanskrisen i 2008 gikk Norge fra å spille en aktiv rolle i kampen for gjeldsslette til å legge seg på linjen til Parisklubben og Det internasjonale pengefondet (IMF). Samtidig fikk den internasjonale kampanjen for gjeldsslette mindre oppmerksomhet. De siste årene har konsekvensen vært at stadig flere land har lån de ikke er i stand til å betjene. Flere afrikanske land bruker mer penger på å betjene lån enn på å utvikle sine helsetjenester. Pandemien har gjenreist diskusjonene om global urettferdighet og skjev gjeldsfordeling. Over hele verden drøftes det igjen hvordan man skal håndtere den gamle og nye gjelden. Den katolske kirken vedtok i 1983 å holde hellige år i 25-års intervaller, det neste i 2025. Det er lite trolig at mosebøkene innen den tid er innsatt som moralsk rettesnor i global politikk, men stilt overfor en mulig humanitær katastrofe i Afrika, som følge av sviktende helsesystemer, et hissig virus og en økonomi i knestående, kan det tenkes at flere erkjenner behovet for en omfattende omfordeling av midlene. © norske LMD
Kong Mohammed 6 har satset hardt på store offentlige byggeprosjekter for å utvikle et privat næringsliv. Nå er Marokkos vellykkede fasade i ferd med å sprekke, med økt arbeidsledighet og sosial nød.
Den sørafrikanske organisasjonen African Parks driver 16 nasjonalparker i Afrika med løfter om å gjøre miljøvern profitabelt. Dens siste erobring er Pendjari-parken i Benin.
For van Vlissingen var African Parks en perfekt mulighet til å renvaske et familienavn skjemmet av apartheidhandel.
Mange tusen gullgravere saumfarer Sahel og Sahara. Det skaper enda mer kaos i en region som allerede har store problemer med jihadistbevegelser og narkosmugling.
Der afrikanske lands gjeldsproblemer en gang var et tegn på vestlig kapitalistisk dominans, er uhåndterlig gjeld nå blitt et symbol på Kinas nye makt på kontinentet.
«Alle algeriere, både sekulære, islamister og nasjonalister, står sammen for å gi folket tilbake sine rettigheter.»
Hver fredag siden 22. februar har en enorm folkebevegelse demonstrert mot det sittende regimet. Etter å ha tvunget Abdelaziz Bouteflika til å gå av, protesterer de nå mot det kommende presidentvalget og for et nytt politisk system.
Afrikas økonomiske gigant fortæres av ekstreme sosiale ulikheter. I 25 år har ANC lovet å omfordele land som opprinnelig ble tatt fra de svarte, uten å gjøre noe. Nå tvinger en ny radikal venstreside dem til å handle.
I 1966 drepte Dimitri Tsafendas den sørafrikanske statsministeren Hendrik Verwoerd i håp om å ta livet av apartheidregimet. Motivet for Tsafendas’ gjerning ble raskt dysset ned, i likhet med hans innholdsrike liv.
I et land preget av sosial og religiøst press, og et snevert syn på maskulinitet, er homofili fortsatt straffbart. Men en ny åpning mot verden med internett og politiske protester kan endre situasjonen.
I fjor lanserte Tunisias nylig avdøde president et lovforslag om arv som vil gjøre Tunisia til et foregangsland for likestilling i den arabiske verden. Vil landets neste president ta videre lovforslaget mange mener bare var et politisk spill?
Nigers lov 2015-36 forbyr all hjelp til irregulær migrasjon. Migranter har nå blitt enklere bytter for menneskesmuglerne.
I 2015 presset EU det fattige Niger til å kriminalisere hovedinntektskilden i Agadez. Byen som nylig var et viktig transittsted for migranter, herjes nå av arbeidsledighet og spenninger med flyktninger som nå sendes andre veien.
Protestene mot regimet i Algerie viser ingen tegn til å avta etter at Abdelaziz Bouteflika gikk av i april. En spydspiss i demonstrasjonene har vært fotballsupporterne, som lenge har brukt tribunene til å kritisere makten.
Uten oljeinntekter etter Sør-Sudans løsrivelse og blodtappet av høye militærutgifter, klarer landet som drømte om å være spiskammer for den arabiske verden ikke lenger å fø sine innbyggere. Folket har styrtet diktator Omar Al-Bashir, men vil hæren la dem få makten?
