Å bevare statusen som supermakt har vært USAs eksplisitte mål i tretti år. Den kaotiske uttrekningen fra Afghanistan har ikke endret dette overordnede målet. Det viser USAs resolutte linje i Ukraina og anstrengelsene for å hindre Kinas framvekst.
I USA telles fangebefolkningen med når valgkretser skal inndeles, selv om de innsatte ofte ikke har stemmerett. Dermed får politikerne med makten enda et redskap til å sikre seg gjenvalg.
Et mindretall av asiatisk-amerikanerne hevder at de blir diskriminert fordi de gjør det godt på skolen, og har gått til sak mot landets eliteuniversiteter.
Asiater i USA framstilles ofte som en hardtarbeidende og skoleflink idealminoritet. Men bak stereotypien skjuler det seg et fragmentert samfunn, som siden pandemien og de økte spenningene mellom USA og Kina opplever stadig mer hatkriminalitet.
Med uttrekningen fra Afghanistan viste Joe Biden at han ikke vil gi etter for «haukene» i Washington. Men det betyr på ingen måte at USA er i ferd med å bli pasifistisk.
Trump fikk til lite konkret i en presidentgjerning preget av narsissisme og ekstrem inkompetanse. Samtidig framstilte landets medier ham som en agent for en fremmed makt, en tyrann og en ny Hitler, i et hysteri som vil sette et varig preg på amerikansk politikk.
Hollywood-kjendiser, journalister, ledende politikere og selv landets president støttet fagorganiseringen av Amazons lager i Bessemer i Alabama. Men ikke arbeiderne. Er press fra Amazon nok til å forklare nederlaget?
Få amerikanske presidenter har vekket så mye entusiasme, men i hans memoarer framstår Barack Obamas tid i Det hvite hus mest som en anledning som ikke ble grepet.
Med krisepakken på 1900 milliarder dollar ser Obamas tidligere visepresident ut til å endelig ha lært av historien.
Thomas Frank om Bidens Amerika.
Kan Joe Biden reparere et splittet USA?
Presidentvalget har fått mye oppmerksomhet utenfor USA. Men amerikanernes hverdag påvirkes minst like mye av hvem som sitter med makten i landets femti delstater.
Jerome Karabel om trumpismen etter Trump.
Trump er beseiret, men uten en radikal kursendring vil trumpismen leve videre.
Gråten sitter løst i amerikansk politikk. Alle gråter, og alle mobber andre for å gråte.
Joe Bidens første utnevnelser til sin administrasjon har skuffet de som håpet på reelle endringer i Washington. Men selv denne moderate linjen vil stange mot et republikansk parti som Demokratene ikke har klart å knuse.
De fleste europeiske land ønsket en seier for Joe Biden i håp om en mindre kaotisk verdensorden. Men hvem som sitter i Det hvite hus er ikke lenger avgjørende for framtidens internasjonale politikk.
En måned før presidentvalget har amerikanske velgere fått oppleve en besynderlig valgdebatt, så ble Trumps minimale skatteinnbetalinger avslørt, før presidenten testet positivt for Covid-19. Hva kan historisk bevissthet stille opp med mot en så kaotisk samtid? George Miller snakker med journalist og forfatter Thomas Frank.
Kinesiske Huaweis forsprang innen 5G-teknologi har fått USA til å vedta drastiske sanksjoner. Selskapets framvekst er en trussel mot USAs etterretningsherredømme, men sanksjonene kan ironisk nok føre til at Kina blir enda mer teknologisk avansert og uavhengig.
Mens presidentvalget nærmer seg virker USA fanget i en konkurranse om å spre frykt og panikk. Begge sider av det politiske spekteret beskylder hverandre for å være en trussel mot demokratiet og sivilisasjonen.
Biden og Harris forplikter seg ikke til å gjøre stort mer enn Obama gjorde i sine to perioder. Det vil si fint lite.
Hvite foreldre i USAs øvre middelklasse tar barna sine ut av prestisjetunge skoler for å hindre at de blir forbigått av ambisiøse asiatisk-amerikanske elever.
Så snart krigslobbyen klirrer med Russland-bjella, hyler republikanerne og demokratene unisont i frykt – med redaksjonell støtte fra New York Times.
Donald Trump og Jair Bolsonaros ignorante håndtering av koronapandemien har styrket ideen om at «populister» er fiendtlige til vitenskapen generelt, og legevitenskapen spesielt. USAs og Canadas historie viser det motsatte.
