
De amerikanske primærvalgene er i gang. Hos Demokratene er Hillary Clinton favoritt, men rivalen, «sosialisten» Bernie Sanders, har fosset fram de siste månedene. På tross av motstand fra mediene og eliten i Washington vokser oppslutningen om ideene hans.
Hvert fjerde år velger amerikanerne sheriffer og statsadvokater. Som oftest konkurrerer kandidatene om å love strengere straffer. Men inflasjonen i innsatte i amerikanske fengsler har gjort at mange ønsker en reformer av fengselsvesenet.
Amerikanerne hadde i fjor forbrukslån for 3200 milliarder dollar. Når låntakerne sliter med å betale, øker bankene ikke bare straffegebyrene, men også rentene. Men i fattige strøk har bankene gitt opp. Innbyggerne her må ty til predatory lenders.
Kull er fremdeles den viktigste energikilden i USA. Minst fem hundre fjell og tre tusen kilometer med elv har forsvunnet for å forsyne amerikanerne med strøm. Gruvearbeiderne er skviset mellom gode lønninger, ekstreme miljøødeleggelser og store helseplager.
USA er blitt den fallende supermakten det britiske imperiet var rundt 1900, og den globale situasjonen er like eksplosiv. Hvis vi ikke stopper nå, går vi mot katastrofe, mener Slavoj Zizek.
Amerikanske politikere har i lang tid ment at frivillige og veldedige organisasjoner er bedre enn offentlige sosiale tjenester, eller i det minste billigere. Rike givere får mye oppmerksomhet, men fortsatt er det staten som i stor grad finansierer veldedigheten.
New Yorks nye borgermester Bill de Blasio frir til de fattige og har vunnet viktige seire i kampen mot sosiale ulikheter i en av verdens mest ulike byer. Men over seg har han en guvernør og partifelle som ikke er like lett å overtale.
For førti år siden så amerikanere flest kveldsnyhetene, i mangel av andre alternativer. I dag er utvalget nærmest endeløst, og de politisk interesserte får daglig pleiet sitt verdenssyn i partiske kanaler som konservative Fox News og progressive MSNBC, på bekostning av en sivilisert offentlig debatt.
USAs hurtigmatkjeder er ikke restauranter, men matsystemer betjent av billig ufaglært arbeidskraft. Lønna er så dårlig at arbeiderne årlig mottar sju milliarder dollar i sosialhjelp. Sist sommer gikk de til streik i North Carolina.
Etter at delstatene fikk ansvaret for å regulere retten til abort har konservative drevet en juridisk geriljakampanje mot fri abort. Lokale klinikker trues av stenging, mens legene tvinges til obligatorisk ultralyd og informasjonsmøter om fosterets evne til å kjenne smerte.
Mens resten av USA tømmer fengslene øker antall innsatte i Louisiana. Delstaten har gjort seg økonomisk avhengig av lokale fengsler som må holdes så fulle som mulig for å få maksimal avkastning.
Avindustrialiserte Detroit slo seg konkurs i juli. Noen måneder tidligere led fylket Jefferson samme skjebne, på grunn av råtne lån. Stadig flere kommuner går konkurs, men de føderale myndighetene nekter å hjelpe dem.
Tre fjerdedeler av verdens gruveselskaper er registrert i Canada. Ikke uten grunn, for Toronto er et juridisk paradis for verdens gruvegiganter. Her får de full diskresjon, store skattefordeler og diplomatisk beskyttelse mot rettsforfølgelse for korrupsjon, vold og miljøødeleggelser i andre deler av verden.
Skifergass endrer maktforholdene i verden. Om to–tre år vil USA bli en større oljeprodusent enn Saudi-Arabia. Den tidligere storimportøren av olje og gass, kan innen 15 år bli eksportør. Mens Russland ser ut til å bli skifergassrevolusjonens store taper.
Ingen vet hvor mye skiferutvinningen forurenser i USA. Lokale myndigheter lar det være opp til oljeselskapene å rapportere uhell, på bekostning av folk og fe.
I delstaten Wisconsin klarte en allianse mellom aktivister og fagforeninger å mobilisere motstand med en styrke Occupy-bevegelsen ikke var i nærheten av. Likevel tapte de kampen i valg og rettsvesenet.
Mens presidentvalget nærmer seg i USA, antyder myndighetenes brutale framferd mot Occupy-bevegelsen en foruroligende behandling av demokratisk protest. Jurister tar nå til motmæle mot myndighetenes omfattende maktmisbruk mot Occupy Wall Street. Behandlingen av Occupy-bevegelsen er påfallende brutal sammenlignet med høyreorienterte protestbevegelser.
Historisk partitilknytning og rasetilhørighet gjør at presidentvalget i prinsippet står om ti-elleve delstater. North Carolina er et av unntakene. Her møtes de rurale sørstatene og den urbane middelklassen.
Tilfeldige arrestasjoner, utenomrettslige fengslinger, militærdomstoler. Obama lovte i 2008 å tøyle sikkerhetsstaten som ble skapt etter 11. september 2001. I stedet har han økt budsjettene og handlingsfriheten til sikkerhetsorganisasjonene.
Mitt Romney gir ikke etter for de isolasjonistiske fristelsene som partiet hans har omfavnet i en tid med store budsjettunderskudd. I stedet mener han at hele verden burde underlegges næringslivet, med våpen om nødvendig.
Lenge var Las Vegas et eldorado for arbeidsledige med flust av stillinger for ufaglærte. Finanskrisen har nå rammet hardt og byen har en av USAs høyeste selvmordsrater. Et gjennomprivatisert bysamfunn skaper heller ikke mye fellesskap og solidaritet. Bakenfor kitschen er byen et talende bilde på dagens amerikanske samfunn.
Katastofeopportunismen brer om seg i USA med alarmøvelser, selvbergingsprodukter og tv-programmer om overlevelse. Stadig flere amerikanere gjør seg klare til undergangen.
22. mai ble Montreals gater fylt av demonstranter. Ettårsdagen for studentprotestene mot økning i skolepenger mobiliserer utover universitetene med krav om tilgang til utdanning og forsvar av grunnleggende rettigheter. Særlig etter at Jean Charests regjering innførte en lov mot retten til å demonstrere.
Den amerikanske høyesteretten skal vurdere hvorvidt Obamas helsereform ville blitt godkjent av grunnlovsfedrene. Det reiser et betimelig spørsmål: Styrer presidenten eller høyesteretten USA?