I 1968 var det massive antikrigsdemonstrasjoner over hele USA. Motstanden mot Vietnamkrigen samlet epokens progressive krefter. Irak-krigen har på ingen måte hatt samme virkning. Hva har skjedd med venstresiden i USA?
Fokuset på mangfold og positiv diskriminering er med på å sikre at det amerikanske klassesamfunnet ikke blir utfordret. Man glemmer den viktigste kilden til diskriminering: økonomien.
Tidligere amerikansk president Jimmy Carter har begått den utilgivelige handling. Han har skrevet bok om Palestina-konflikten. Dette har medført en mediestorm i USA, og beskyldningene om antisemittisme hagler. Carter påpeker i boken at situasjonen i de palestinske områdene kan utvikle seg i retning av et apartheidregime. Han kritiserer både USA og Israel for å ikke ta hensyn til palestinernes lidelser og menneskerettighetsbruddene på Vestbredden og Gazastripen. Han påpeker at så lenge undertrykkelsen av palestinerne fortsetter, vil terrorangrepene holde fram. Carters analyser av konflikten er relativt nøkterne. Men det virker ikke som det politiske klimaet i USA er rede for en debatt om Palestina-konflikten.
11. SEPTEMBER: Vi har snakket med noen av dem som etter 11. september mente at ikke hele sannheten om attentatene var blitt fortalt. Hva er deres syn på hendelsene og konsekvensene 6 år senere?
CIAs dårlige rykte fikk Reagan til å opprette National Endowment for Democracy i 1983. Fondet presenterer seg som en stiftelse for demokrati, men har samme mål som CIA, nemlig å destabilisere fiendtligsinnede regjeringer gjennom finansiering av lokale opposisjonsgrupper.
I Mohsin Hamids Den motvillige fundamentalist møter vi en vellykket pakistansk innvandrer som etter flere år i USA flytter tilbake til Pakistan. Det er en historie om skuffelser, både på det politiske og det personlige planet.
I USA snakker vi ikke så mye om rettferdighet for minoriteter lengre. Vi snakker om «mangfold». Mangfoldspolitikken har en tendens til å gjøre raseforskjellene viktigere enn de kanskje er.
De amerikanske okkupasjonsmyndighetene i Irak har mislyktes med å gjenoppbygge landet. I det siste har historier om grufull inkompetanse og forsømmelser dukket opp. USA har for eksempel brukt penger fra Olje-for-mat-programmet til å gi amerikanske selskaper lukrative kontrakter. Det finnes dessuten dusinvis av eksempler på slurvete arbeid, varer som aldri har blitt levert, og utstyr som aldri har fungert. Og i flere tilfeller har pengene simpelthen forsvunnet. Det er mulig Bush-administrasjonen ikke ser sammenhengen mellom det irakiske opprøret og det bedrøvelige gjenoppbyggingsforsøket. «Frigjøringen» av Irak er ikke lenger noe irakerne tror på.
USA er i dag ikke bare verdens største debitor. Vi har også sløst bort mye av sin politiske kapital. Amerikanske organisasjoner har vært med på å skape en fiendtlig og forbitret atmosfære i store deler av verden. Mellom Vietnamkrigen og 11. September har vår amerikanske venstreside og våre protestbevegelser mistet størsteparten av vår lidenskapelighet og energi. Offentligheten har vært passiv i forhold til Irak-krigen fra begynnelsen av. Og demokratene har ingen enhetlig alternativ plan. Er det allerede på grunn av nostalgi, at mange europeere i dag besøker New York og byens utrykk for det tidligere moderne samfunnet?
Norsk dokumentarfilm kan også hevde seg i forhold til å skildre politisk saker av global betydning. I filmen USA mot Al-Arian ser vi at juryen finner Al-Arian ikke skyldig på alle tiltalepunkter, men dommeren dømte likevel fengselsstraff og utvisning. Beviser ikke er så viktig hvis en skal bekjempe terror? Dokumentaren vises på kino i Norge i februar.
Fem år etter attentatene har konspirasjonsteoriene rundt 11. september trengt dypt inn på den amerikanske venstresiden. Konspirasjonsviruset er ikke av ny dato.
Under Reagan på 80-tallet ble resonnement, argumenter og statistikk gradvis erstattet av «storyer» i de offisielle talene. Storytellingens suksess fremstår som kapitalismens kulturrevolusjon. Ledere skal fortelle historier for å motiver arbeiderne. Legene utdannes til å lytte til pasientenes fortellinger. Reporterne vender tilbake til den fortellende journalistikken og psykologene til narrativ terapi.
Før det amerikanske midtperiode-valget den 7. november vil de to største partiene ha brukt 500 millioner dollar på kampanjer. «Mikro-målretting» er et av de nye verktøyene for via statistikk å plukke ut typiske velgere, og påvirke dem med propaganda.
I USA sitter 6,9 millioner mennesker i fengsel. De fleste innsatte i de militariserte fengslene er fattige, svarte eller spansktalende.
Amerikansk filmproduksjon gir et fasettert bilde av situasjonen etter 11. september. Noen støtter unntakspolitikken, andre er mer kritiske. Hollywoods styrke ligger i dets evne til å ta opp i seg tilsynelatende motstridende diskurser, og likevel samle publikum foran lerretet.
Debunking The Myths», publisert i Popular Mechanics i mars 2005. I denne artikkelen ble teoriene til Scholars for 9/11Truth forsøkt tilbakevist på et vitenskapelig grunnlag.
I granskningen av hva som kan ha skjedd bak terror-hendelsen 11. September, ser vi her på etterretningens bruk av muldvarper og «nyttige idioter». Muldvarpene støtter de nyttige idiotene rent praktisk og lar dem lede oppmerksomheten vekk fra de profesjonelle ekspertene. Det er også offentliggjort informasjon om at det finnes skjulte grupper med agenter i USA som infiltrerer terroristgrupper i rollen som «agent provocateur». Slike enheters mål skal være å provosere frem terror
FBI-agenter skal i forkant av 11. September ha visst om både datoer, mål, finansiering og navn på gjerningsmenn i de kommende terrorangrepene. Men de hevder selv at de ikke ble hørt på, eller regelrett motarbeidet. Eksempelvis mener den erfarne FBI-agenten John O’Neill at hans arbeid ble motarbeidet og forhindret av Det hvite hus da han etterforsket Osama bin Laden. Og FBI-agent Ken Williams som forsket på mulige terrorister på flyskoler i Phoenix ble omplassert midt under etterforskningen. FBI i Minneapolis søkte FBI sentralt om tillatelse til å undersøke den bærbare datamaskinen til flyver Moussaoui siden de fryktet at han hadde planer om å «fly noe inn i World Trade Center»–men ble avvist fire ganger. FBI, CIA og amerikanske luftfartsmyndigheter var allerede i 1995 kjent med at Al-Quaida hadde utviklet en plan om bruke passasjerfly som bomber–selv om man i dag hevder at slik informasjon ikke fantes. Nå hevdes det at både FBI og CIA med hensikt blokkerte etterforskning som kunne avverget katastrofen.
USAs administrasjon har et sterkt insentiv for å gå til krig mot Iran, for å samle en massiv nasjonalistisk støtte og ydmyke opposisjonen. Men administrasjonen har gjentatt sine optimistiske uttalelser så mange ganger, ofte etterfulgt av nye katastrofer, at de blir tema for allmenn satire. Misnøyen har ført til en strøm av svært skadelige lekkasjer fra CIA og FBI, så vel som militæret. Lekkasjene og protestene er grunnet i folks sterke ønske om å forhindre en ny konflikt med Iran. Det mest sannsynlige resultatet av et amerikansk angrep på Irans atomanlegg vil være en spiral av intensiverte kamper og motangrep som vil lede til full krig.
500 muntlige vitneprov fra brannfolk og redningsarbeidere om deres egne erfaringer fra 11. September ble hemmeligstemplet. Får vi noen gang vite alt? Eksperter påpeker nå at det glødende metallet som ble liggende i kjellerruinene hadde en temperatur på mer enn 1500 grader Celsius. Slike temperaturer som vedvarer i ukevis, kan verken skyldes fly-brensel eller brannene i kontorene. Det er funnet flere tegn som tyder på at det er brukt et thermit-lignende sprengstoff tilsatt svovel–en såkalt styrt nedrivning.
Iran har en unektelig rett til å være opptatt av sin framtidige energiforsyning, og å satse på sivil atomenergi. På tross av mer enn 2000 inspeksjoner etter 2003, har Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)–som fikk den Nobels fredspris i Norge–har aldri kunnet framskaffe et eneste bevis på at Den islamske republikken har hatt et militært atomprogram.
«Eliten» i USA omtales som nedlatende, sløsende, kunstig, feminin, manipulerende, mer intellektuell enn praktisk og avhengig av andres arbeid. Den stigmatiserte eliten er ikke særlig rik, men den er kultivert. En taus majoritet føler seg derfor tråkket på av embetsmenns, dommeres, eksperters beslutninger, og av de intellektuelles hovmod.
Både under Vietnam-krigen og krigen i Irak ble publikum mobilisert med kyniske forfalskninger. Bush-regjeringen forvrengte bevisst etterretningsinformasjon. Advarsler om kaotiske forhold i et Irak etter Saddam, ble ignorert.
Stillehavsasia er verdens nest største våpenmarked etter Midtøsten. Japan huser 89 amerikanske baser. Nå flyttes amerikanske tropper fra øya Okinawa til øya Guam, som ifølge strateger i Pentagon er et bedre utgangspunkt for å svare på aktiviteter fra de radikale islamske grupperingene som opererer i Sørøst-Asia. Japan kan i dag skilte med meget sofistikert militærutstyr og et tilsvarende stort årlig forsvarsbudsjett på rundt 40 milliarder dollar. De dekker også 75 prosent av de amerikanske basenes utgifter. Landet har imidlertid en pasifistisk grunnlov. Det utvidete militære samarbeidet mellom Japan og USA utvikler deres forsvarsferdigheter og teknologiske nyvinninger. Mens et politisk direktiv fra 1967 forbød Japan å eksportere våpen og militærteknologi, har nå Koizumi-regjeringen delvis opphevet dette i forbindelse med det amerikanske samarbeidet om rakettforsvar–til nytte for japansk våpenindustri som Mitsubishi og Kawasaki Heavy Industries.
