Statsminister Sheikh Hasina framstilte seg som en frigjører, men hennes undertrykkende styre var preget av korrupsjon og vold. Når hun nå er styrtet, er spørsmålet hvordan Bangladesh skal unngå at historien gjentar seg.
Japan, India og Kina kniver om kontrollen over infrastrukturen nord i Bengalbukta med miljøfiendtlige prosjekter som fordriver lokalbefolkningen.
Islamistene sto på feil side i uavhengighetskrigen i 1971, men har siden gjenvunnet sin innflytelse. Målrettede drap og massakre truer nå landets skjøre politiske system.
Før Rana Plaza kollapset og drepte over tusen tekstilarbeidere, ble flere hundre drept i en brann i fabrikken Tazreen. Vestlige selskapers jakt på profitt får stadig flere liv på samvittigheten i det fattige Bangladesh.
I år fullfører India stengingen av grensen til Bangladesh. Med 3286 kilometer er det den lengste geopolitiske barrieren i verden. Men gjerdet er ikke så ugjennomtrengelig som inderne tror. Folk, språk, kveg, hvitløk, sarier, krydder, hostesaft, kjøkkenutstyr og 4000 år med bengalsk historie passerer daglig gjennom.
Ganges-Bramaputra-deltaet er et av verdens mest fruktbare områder. Da India mistet to tredjedeler av elveområdene etter delingen, begynte landet å irrigere delstatene Bihar, Haryana i Punjab og Uttar Pradesh. I dag tappes Ganges over kapasiteten, noe som fører til katastrofale tap av dyrkbar jord nedover i regionen. Bare åtte kilometer nord for Bangladesh har Farakka-demningen i 35 år tvunget storparten av den mektige Ganges over i Hooghly-elva for å skape en naturlig mudring av havna i Kolkata, hovedstaden i Vest-Bengal. Dette vanstyrte, overdimensjonerte prosjektet tømmer grunnvannsreservoarene og øker saltinnholdet i jorda i hele det sørvestlige Bangladesh. Ifølge Joint Rivers Commission, et felles forvaltningsorgan opprettet i 1972, har demningen halvert vannføringen i nedre del av Ganges. Ikke bare har vanningen og avledningen av deler av Ganges redusert vannmengden for Bangladesh, men overraskende nok har det også ført til flom og erosjon. Elvestrømmen er ikke kraftig nok til å rense vekk sedimenter, noe som gjør elveløpet uforutsigbart og ødeleggende. Enkelte mener erosjonen er Bangladesh’ verste svøpe etter korrupsjonen, på grunn av skadene den påfører hele landet. Befolkningstettheten og de små høydeforskjellene gjør Bangladesh ekstra sårbart for vannets luner. En studie utført av Irrigation Support Project for Asia and the Near East (ISPAN), finansiert av USAID, anslår at 70 000 innbyggere må flykte hvert år fra Ganges-Bramaputra-bassenget. Mange flykter til India i håp om et bedre liv. «Jeg vurderer å dra over til India,» forteller 15-åringen Faharul. «Der er jorda stabil og mulighetene flere.» I fjor delte en flom landsbyen hans i to og sendte 600 boliger ut i elva. Da vannet trakk seg tilbake, var hele området dekket av et sandlag som gjorde jorda udyrkbar. Bøndene i Allatoli må nå krysse denne ørkenen for å komme til de nye parsellene sine, som knapt egner seg til å dyrke linser. «Farakka har skylden,» sier en gammel landsbyboer som har opplevd to ødeleggende flomkatastrofer. Av de 59 store elvene som renner gjennom Bangladesh, er 44 først innom India. Et stort indisk vannkraftprosjekt vil demme opp de fire største elvene bare ti kilometer fra grensa. «Bangladesh er vann, vann er Bangladesh,» sier bangladeshiske Chowdury Sarwar Jahan, en hydrolog som har spesialisert seg på grunnvannsrestituering. «Demningen Tipaimukh som skal bygges på elva Barak, vil få like store skadevirkninger som Farraka. Jeg er redd historien gjentar seg.» I likhet med det som var tilfellet da Farraka ble bygd, nekter de indiske myndighetene å konsultere nabolandet om prosjektet. Oversatt av L.H.T.
I Bangladesh har globaliseringen fremmet eksport av klær og oppdrettsreker til vestlige markeder. Det kalles utvikling, men befolkningen høster fremfor alt fattigdom og menneskerettighetsbrudd.
