Kilden til konfliktene i Transkaukasia
Krigen i Nagorno-Karabakh framstår som en krig mellom to uforsonlige folk. Men armenerne og aserbajdsjanerne levde lenge side om side i det en gang så mangfoldige området sør for Kaukasusfjellene.
Krigen i Nagorno-Karabakh framstår som en krig mellom to uforsonlige folk. Men armenerne og aserbajdsjanerne levde lenge side om side i det en gang så mangfoldige området sør for Kaukasusfjellene.
Med sin politiske og militære støtte til Aserbajdsjan i den nylige krigen i Nagorno-Karabakh har Tyrkia tråkket inn i Russlands postsovjetiske innflytelsessfære. Men landenes realpolitiske innstilling har så langt hindret direkte konflikt i Kaukasus, Midtøsten og Middelhavet.
De nye krigshandlingene i den selverklærte republikken Nagorno-Karabakh kan ende med å destabilisere det sørlige Kaukasus og gi grobunn for en større konflikt.
Femdagerskrigen i Georgia i august er fortsatt gåtefull. Hvorfor gikk Georgia til angrep? Hvorfor presset ikke Vesten på for å forhindre deres allierte i å bli knust? Hvorfor satte de sin internasjonale prestisje på spill for å forsvare Georgia? Hvorfor trakk Russland seg tilbake?
«Det store spillet» er i gang igjen. På begynnelsen av 1800-tallet kjempet de store imperiene om kontroll over Sentral-Asia. Kampen endte i 1907, da Storbritannia og Russland ble enige om en maktfordeling. Etter Sovjetunionens fall har Russlands kontroll over området blitt svekket. Nå melder verdens stormakter seg igjen på kampen om området. Takket være «krigen mot terror» og «fargerevolusjonene» i Øst-Europa har USA vunnet innpass i de tidligere sovjetrepublikkene. Kina har gjort store innkjøp av oljeaksjer i Sentral-Asia, og åpnet en rørledning mellom Kasakhstan og Kina. 1800-tallets «store spill» er i ferd med å gjenta seg på bekostning av menneskerettigheter og «vestlige verdier».
Alle spør oss om drapet på Anna Politkovskaja kan settes i sammenheng med det materialet om tortur som hun arbeidet med. Dagen før hun ble drept, torsdag 5. oktober, kunngjorde hun at hun jobbet med dette stoffet på radiostasjonen «Svoboda» («Frihet»). I dag [12. oktober] trykker vi utdrag av materiale fra to saker som korrespondenten vår ikke fikk gjort seg ferdig med.
Det første er en tekst med vitnesbyrd fra et torturoffer. Data fra legeundersøkelser bekrefter at tortur har blitt anvendt. Det andre består av fotografier som skulle ha dannet grunnlaget for en annen tekst, som aldri ble skrevet. På disketten som ble funnet hos Politkovskaja (vi ber om at personen som leverte henne videofilmen melder seg) vises tortur av ukjente personer. Det er torturistene selv som har gjort opptaket. Antagelig tilhører torturistene en tsjetsjensk militær- eller politiavdeling.
Redaksjonen, Novaja Gazeta.
Både i Georgia, Armenia og Aserbajdsjan kom en ny generasjon til makten i 2003. Mer enn et tiår etter Sovjetunionens fall er politikken imidlertid fortsatt en lekegrind for noen få utvalgte, først og fremst sønnene av privatiseringsæraen.