Kina – Side 3

Kina har over 2000 tv-kanaler og 400 millioner tv-er, men påfallende lite mangfold. Seerne er velvillige ofre i kampen mellom statlig sensur, tilpassede vestlige show og militærpropaganda.

Kinas store sprang framover innen atomvåpen og romfartsteknologi bekymrer det amerikanske forsvaret. Utviklingen kan få Obama til å gå bort fra målet om å redusere USAs atomvåpenarsenal.

Ulikeverdige avtaler i Pireus. Kinesernes overtakelse av to tredjedeler av havnedriften i Pireus gleder greske redere og EU-kommisjonen. Det gir dystre utsikter for framtiden.

Kina står ved et veiskille. Hvis landet fortsetter med sin ressursjakt og ikke
klarer å dempe den oljetørste bilindustrien, vil det begynne å ligne stadig
mer på tidligere tiders kolonimakter.

Kinas politiske elite står foran den største utskiftingen noensinne før partikongressen i høst. Men maktkampen foregår bak lukkede dører. Fra topp til tå er Kommunistpartiet preget av disiplin, streng skolering og nepotisme.

Enkelte kommentatorer mener avsettelsen av Bo Xilai som leder i provinsbyen Chongqing er en fillesak. «Det er litt som Strauss-Kahn-saken i Frankrike,» forklarer en kinesisk venn. «I mange år forberedte Bo seg på å bli leder på nasjonalt nivå, og så falt han på grunn av skandale.» Kona hans er dømt til døden for å ha drept en engelsk forretningsmann, og sønnen lever på stor fot i London.

Konfucius har blitt brukt instrumentelt i Vesten så vel som Kina opp gjennom historien. I dag er det en konservativ lesning som skal fungere som fundament for «den sosialistiske markedsøkonomien».

Stemmerett? Dette vil det kinesiske samfunnets middelsjikt framtvinge sies det fra alle hold, men erfaringer fra Sør-Korea og Taiwan indikerer at denne «middelklassen» er langt mindre progressiv.

Kina vil passere USAs økonomi i løpet av tjue års tid. Mens Kina forurenser for at USA skal spare penger, kjøper Kina amerikanske statsobligasjoner slik at USA kan bruke gigantbeløp i Irak og Afghanistan. Å gjenopprette maktbalansen mellom de to landene vil bli en av de viktigste oppgavene i det kommende tiåret.

Samtidskrim skrevet av innbyggere i Kina er sjelden vare. Under Mao ble forbrytelse ansett som «borgerlig» tankespinn. Og fortsatt i dag preges sjangeren av sensuren. Kinesisk krim gir et fascinerende innblikk i et samfunn der en forbryter er en som forstyrrer den sosiale orden.

I over tusen har Kina vært avhengig av kull. Nå er avhengigheten i ferd med å bli en hemsko for landet. Global oppvarming som følge av drivhusgasser og sosiale problemer knyttet til kullutvinning, gjør at myndighetene nå jakter på nye energikilder.

Et utskjelt USA som ikke lenger har den beste karakteren i (kapitalist-) klassen; Et Kina som bes fylle kassene og skape global vekst. Selv i sine mest vanvittige nasjonalistiske drømmer ville de kinesiske lederne aldri forestilt seg en så spektakulær historisk vending.

Dårlige levekår og en jernhard disiplin, har fått stadig flere kinesiske arbeidere til å legge ned arbeidet for å kreve bedre lønninger og arbeidsforhold. Men protestene har også andre og mindre kjente utløp.

Japan ønsker internasjonal anerkjennelse for sin rolle i en usikker region. Men regjeringen sliter med å gi slipp på USA, som landet har underkastet seg siden andre verdenskrig. Et problem som kan komme til å koste dyrt i senatorvalgene i juni.