Militæret strammer grepet om Pakistan
Etter store demonstrasjoner i mai mot den politiske nøytraliseringen av Imran Khan, har det pakistanske militæret utvidet sin makt. Mens sinnet i befolkningen vokser, velger mange også å forlate landet.
Pakistans væpnede kapitalisme
I Karachi kontrollerer lokale ledere, businessmenn og militæret arbeiderne i tekstilindustrien med jernhånd.
Tre tiår med konflikt
Fra 1985 til rundt 2015 var Karachi plaget av politisk og kriminell vold, som tok livet av over 20 000 innbyggere.
«Vi vil bare arbeide»
Lavlønte asiatiske migrantarbeidere har vært avgjørende for økonomien til de arabiske kongedømmene i Persiabukta. Siden i sommer har mange titusener vært strandet i hjemlandene på grunn av en vaksinestrid.
Militærets evige gjenkomst
Den tidligere cricketstjernen Imran Khans løfter om å bekjempe korrupsjon forførte velgerne, men det ville ikke vært mulig uten militærets innblanding.
Pakistan skaper sine egne fiender
Taliban er ikke nødvendigvis elsket i Pakistan, men regjeringen står enda lavere i kurs. Kaoset i Afghanistan har fått kraftige ringvirkninger i nabolandet, særlig i stammeområdene der amerikansk bombing og fraværet av statsmakt har hjulpet ekstremistene. President Asif Ali Zardari forsøker nå å rydde opp med en omfattende offensiv i Waziristan, noen få måneder etter en resultatløs operasjon i Swat-dalen
Endelig fred i Kashmir?
USA har lagt press på Pakistan og India for å få en slutt på konflikten i Kashmir, i håp om at Pakistan da vil konsentrere seg om stammeområdene i nord og Afghanistan. Selv om det var trefninger mellom regjeringssoldater og opprørere i den indiske delen 20. mars, tyder det meste på at innbyggerne nå ser på ikke-vold og dialog som den beste framgangsmåten for å få slutt på krigen som i løpet av seksti år har krevd 60 000 liv.
Soldater eller næringslivstopper?
Det pakistanske militæret er aktivt involvert i alle de store økonomiske sektorene. Den nylige avsluttede unntakstilstanden dreier seg mer om å beskytte egne økonomiske fordeler enn å bekjempe terrorisme og religiøse ekstremisme.
Dagens Pakistan
Musharraf skryter av den «stille revolusjonen» i forbindelse med de lokale valgene i 2000, tar til orde for et «ekte demokrati», snakker om kvinners status, og forsøker å renvaske hæren fra mistanken om å ha medvirket til atomspredning til Iran eller Nord-Korea.
Rene terroristfabrikker?
President Musharraf var nylig på besøk i Norge. Ifølge enkelte gjør Musharraf bare alt Vesten ønsker, og bryr seg ikke om folket i Pakistan. Men hva med de religiøse skolene i landet, såkalte Madrasaer? I Pakistan er det bare 42 prosent som kan lese og skrive. Nesten-kollapsen i det offentlige skolesystemet betyr at mange av landets fattigste har ikke noe annet valg enn å sende barna til en religiøse skole. Men den tolerante, sufi-inspirerte varianten av islam har gått av moten. Den religiøse skolen Haqqania er eksempelvis blitt anklaget for å ha inspirert til Taliban-regimets brutale, ultrakonservative praktisering av islamsk lov. Le Monde diplomatique besøkte den. Er mange av disse skolene–der koranundervisning gis med en klart politisk orientering–bastioner for religiøs, intellektuell og noen ganger militær motstand mot Pax Americana?