Krig og fred på Koreahalvøya
I januar holdt Kim Jong-un en tale som i Vesten ble sett på som en direkte trussel mot Sør-Korea. Men konflikten har flere aktører.
Splittet slekt i delt land
70 år etter Koreakrigen er Ventetiden av Keum Suk Gendry-Kim mesterlig tegnet og menneskelig fortalt om en familie som ble revet i stykker, og gjenforeningen som ikke kommer.
Friheten til å jobbe seg til døde
Sør-Korea er blitt kjent for avansert teknologi, K-pop og suksessfulle filmer og TV-serier. Men hverdagen for sørkoreanere flest er mye hardere enn imaget utad.
Cool Korea og myk makt
Sør-Koreas teknologidrevne populærkultur ble en stor inntektskilde da den ble et globalt fenomen på 90-tallet. De siste årene har også landets politiske leder omfavnet «den koreanske bølgen» for å øke sin innflytelse i verden.
Boligkrise i Sør-Korea
9. mars skal sørkoreanerne velge etterfølgeren til president Moon Jae-in. Hans fem år som landets leder har vært preget av forsøkene på å bedre forholdet til Nord-Korea. Men valgkampen har handlet mest om skyhøye boligpriser og en urovekkende gjeldsvekst.
Borgerlønnskandidaten
Lee Jae-myung vil gi alle sørkoreanere en grunninntekt. Selv om han eksperimenterte med en lignende ordning som provinsguvernør, er forslaget overraskende i et samfunn som tradisjonelt har vært negativ til velferdsstaten.
Feministisk oppvåkning i Sør-Korea
Bak den moderne fasaden er Sør-Korea fortsatt et ekstremt patriarkalsk samfunn med utbredt kvinnediskriminering. En ny generasjon feminister gjør nå opprør.
Guds koreanske krigere
Protestantismen er blitt Sør-Koreas største trossamfunn. Med teologisk og politisk inspirasjon fra USA er de fast bestemt på å innta politikken for å forberede seg på den endelige kampen mellom godt og ondt.
Sørkoreansk paradoks
I kjølvannet av Koreakrigen frigjorde Sør-Koreas filmindustri seg fra Hollywood-kriteriene og beredte grunnen for en særegen filmkunst.
Solskinnspolitikken del 2
Etter mye fram og tilbake tyder alt på at toppmøtet mellom de koreanske lederne og Trump vil finne sted 12. juni. Utsiktene for atomavvæpning er lysere enn noen sinne, mye takket være en iherdig innsats fra sørkoreanske Moon Jae-in.
Kapitalismeskolen i Sør-Korea
På 120 timer må nordkoreanske flyktninger lære Republikken Koreas verdier. Sinnene skal «reformateres». På timeplanen står kapitalismen, bedriften og statsborgerskapet.
Et fremtidsminne
Megabyen Seoul er et radikalt billede på et globalt fænomen: Det urbane rum som genstand for en kapitalistisk ekspansion og mobilitet, der dømmer den eksisterende infrastruktur som konstant forældet. I Seoul er hver dag et nyt ground zero.
Bruk og kast i Seoul
For tre år siden igangsatte den sørkoreanske regjeringen en aktiv jakt på innvandrere uten oppholdstillatelse. Innvandrerne har som regel kommet lovlig til landet på midlertidige arbeidstillatelser, men blir brutalt kastet ut–og må dekke kostnadene–når visumet utløper.
Demokrati på retur
For litt over to tiår siden var Sør-Korea et brutalt diktatur. Etter at president Lee kom til makten i 2008 har stadig flere demokratiske friheter blitt skrenket inn. Særlig etter at et sørkoreansk krigsskip forliste i Gulehavet under uklare omstendigheter tidligere i år, har autoritære trekk fra fortiden dukket opp igjen, sammen med innkjøp av amerikanske antiballistiske missiler.
Sørkoreansk sammenbrudd?
For å møte krisen uten å underkaste seg IMF, har flere asiatiske land gått sammen for å opprette et asiatisk solidaritetsfond. Sør-Korea har lovet 24 milliarder dollar i påvente av lignende bidrag fra Beijing og Tokyo. Men det spørs om dette tiltaket er tilstrekkelig for å redde et allerede sosialt og økonomisk sårbart sørkoreansk samfunn fra fullstendig kollaps. For tiden er det vanskelig å skimte reelle alternativer til den sittende nyliberale regjeringen.