Kraftproblem i Moldova
Moldova er i fed med å frigjøre seg fra avhengigheten av russisk gass, men til en høy pris for innbyggerne.
Moldova er i fed med å frigjøre seg fra avhengigheten av russisk gass, men til en høy pris for innbyggerne.
Krigen i nabolandet Ukraina preget valgene i Georgia og Moldova i oktober. Likevel ble det ingen knusende valgseire for partiene som er mest fiendtlig innstilt til Russland.
Kan du slå deg på brystet samtidig som du kryper på knærne? Ja, men det vil se latterlig ut. Like latterlig som de europeiske ledernes reaksjon etter Trumps valgseier.
I over tretti år har Frankrikes regjeringer bidratt til å skape et todelt og urettferdig arbeidsliv for mange arbeidstakere.
Annalena Baerbock lovet en feministisk utenrikspolitikk da hun ble utnevnt til Tysklands utenriksminister. Med krigen mot Gaza fikk hun en mulighet til å sette den ut i praksis.
Den franske presidentens anerkjennelse av marokkansk suverenitet over Vest-Sahara er ikke godt nytt for stabiliteten i Nord-Afrika
Etter 14 år er Labour tilbake ved makten, men få tror på noen stor endring. For som sin forgjenger er den nye statsministeren opptatt av «moderasjon», mens britisk politikk dyttes stadig lenger til høyre.
Adolf Hitler ble ikke valgt, slik mange tror. Makten ble gitt til ham av en konservativ elite som ville fjerne sosialstaten og stanse venstresidens framgang i valgene.
Sahra Wagenknechts nye parti stjeler stemmer fra både venstresiden og ytre høyre. En ny økonomisk progressiv og kulturelt konservativ venstreside er i ferd med å bli en maktfaktor i tysk politikk.
Etter å ha kjøpt havna i greske Pireus investerer kinesiske selskaper nå mye i Serbia, som har nærmet seg Kina politisk etter Russlands invasjon av Ukraina. Det er ikke alle innbyggerne like begeistret for.
Etter valget i juni har de franske partiene slitt med å bli enige om en ny regjering. Kaoset gjenspeiler en endring av de politiske blokkene i det franske samfunnet.
«Ro» kan aldri være startpunktet, men det er et mulig resultat av en politikk som tar tak i splittelsene som skaper uro.
Ytre høyre har lenge hatt stor oppslutning i et Frankrike som faller mellom to stoler, mellom by og land. Mens folk utenfor storbyene lever sine liv i bilen og på kjøpesentrene, anklager en urban minoritet dem for mangel på estetisk sans og hensyn til miljøet.
Den skjulte historien om diplomatiet som ikke nådde fram, og hva det kan bety for framtidige forhandlinger.
President Emmanuel Macrons utskrivning av nyvalg er en velkjent taktikk i Frankrike: å skremme velgerne med ytre høyre for å sikre gjenvalg. Men denne gang kan det bli skjebnesvangert, for etter femti år er Rassemblement national i ferd med å bli landets største parti.
Giorgia Meloni og hennes partifeller har erklært krig mot venstresidens angivelige kulturelle hegemoni. De bytter ikke bare ut ledere og kutter i magre kulturbudsjetter, men vil også skape en «ny fortelling».
De konservative og sosialdemokratene beholdt sin dominerende posisjon i EU-parlementet etter valget i juni. Men en ny blokk er i ferd med å vokse fram med Ursula von der Leyens nykonservative forvandling av unionen.
Under opptøyene i Frankrike i fjor sommer ble handlegata i Montargis rasert. Bak det sjarmerende sentrumet i den lille turistbyen avsløres splittelsene i det franske samfunnet.
I juli i fjor trakk Russland seg fra avtalen om ukrainsk korneksport via Svartehavet. Nå er eksporten av korn fra Ukraina nesten tilbake på samme nivå som før krigen. Hva har skjedd?
Hvorfor forlot ukrainerne til slutt forhandlingsbordet, selv om de hadde fortsatt diskusjonene til tross for massakren i Butsja, og fred var innen rekkevidde?
EU-valget 9. juni kan endre det politiske landskapet med et samarbeid mellom den tradisjonelle høyresiden og ytre høyre. Hvorfor er Europa i ferd med bli blåbrunt?