Macron velger side i Sahara
Den franske presidentens anerkjennelse av marokkansk suverenitet over Vest-Sahara er ikke godt nytt for stabiliteten i Nord-Afrika
Den franske presidentens anerkjennelse av marokkansk suverenitet over Vest-Sahara er ikke godt nytt for stabiliteten i Nord-Afrika
Etter valget i juni har de franske partiene slitt med å bli enige om en ny regjering. Kaoset gjenspeiler en endring av de politiske blokkene i det franske samfunnet.
«Ro» kan aldri være startpunktet, men det er et mulig resultat av en politikk som tar tak i splittelsene som skaper uro.
Ytre høyre har lenge hatt stor oppslutning i et Frankrike som faller mellom to stoler, mellom by og land. Mens folk utenfor storbyene lever sine liv i bilen og på kjøpesentrene, anklager en urban minoritet dem for mangel på estetisk sans og hensyn til miljøet.
President Emmanuel Macrons utskrivning av nyvalg er en velkjent taktikk i Frankrike: å skremme velgerne med ytre høyre for å sikre gjenvalg. Men denne gang kan det bli skjebnesvangert, for etter femti år er Rassemblement national i ferd med å bli landets største parti.
Under opptøyene i Frankrike i fjor sommer ble handlegata i Montargis rasert. Bak det sjarmerende sentrumet i den lille turistbyen avsløres splittelsene i det franske samfunnet.
Tre fjerdedeler av skogen i Frankrike er privateid og består ofte av plantede trær som hogges tidlig i livssyklusen. Gammelskog utgjør nå bare to–tre prosent av skogarealet. Men her finnes mangfoldet som kan gjøre skogen mer motstandsdyktig mot ekstremværet klimaendringene fører med seg.
Gjennom rolleblanding, oppkjøp og føringer fra mektige eiere har Israel sikret seg innflytelse over franske medier, med en skjev dekning av krigen mot Gaza som resultat.
Fra 26. juli til 11. august går Sommer-OL av stabelen i Paris. Et av argumentene franske myndigheter har brukt for å forsvare den enorme pengebruken, er at arrangementet vil fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Ingenting tyder på at det vil skje.
I lang tid oppmuntret de franske elitene landets rike til å ta kontroll over informasjonsmidlene. Nå har tonen endret seg.
I sommer brøt det ut store opptøyer i Frankrike etter at en 17-åring ble drept av politiet i Nanterre. Opptøyene har mange likhetstrekk med fortidens bondeopprør.
I august 2011 brøt det ut opptøyer i England etter at politiet drepte en mann med irsk-karibisk bakgrunn. Landets politiske ledelse svarte med moralsk fordømmelse og hurtigrettssaker, og avviste kategorisk at opptøyene hadde sosiale årsaker. Tolv år senere har den franske politikerstanden kopiert denne tilnærmingen.
Reaksjonene på opptøyene i franske byer de siste tiårene viser i hvor stor grad det politiske landskapet i Frankrike har blitt forflatet av sikkerhetsbesettelse og etnonasjonalisme.
Ulven ble utryddet i Frankrike på 1940-tallet, men etter at en flokk ble satt ut i nasjonalparken Mercantour i 1992, har den igjen etablert seg i flere deler av landet. Selv om franskmenn flest er positive til ulven, blir stadig flere ulver skutt.
President Emmanuel Macron har tvunget igjennom sin ekstremt upopulære pensjonsreform. Det vil føre til oppsving for ytre høyre og svekke tiltroen til politikken.
Franskmenn flest er imot regjeringens pensjonsreform. Likevel sliter fagforeningene med å mobilisere. Men aktivistene er opptatt av å tenke langsiktig.
Offisielt ble Frankrikes militæroperasjon i Sahel avsluttet i november. Likevel har Frankrike beholdt soldatene og basene sine i de tidligere koloniene. Til stadig større irritasjon for befolkningene der.
Emmanuel Macrons pensjonsreform møter motstand i både folket og pressen, men det synes ikke å plage den franske presidenten.
Mediene insisterer på at politikere og aktivister må bli underholdere for å nå fram til offentligheten. Og venstresiden har altfor enkelt akseptert dette spillet, som den ikke kan vinne. Det er på tide med en ny mediestrategi.
Krigen i Ukraina har avslørt Europas avhengighet av importgass. I Frankrike mener mange at biogass er en rask og miljøvennlig løsning. Men en storstilt biogassutbygging etter dagens modell kan få store skadevirkninger for både landbruk og miljø.
Arbeidere streiket for anstendige arbeidsforhold, mens forbrukere ble «tatt som gisler», og fagforeningene ble avvist med argumenter om «økonomiske realiteter». Streiken i den franske mat- og serveringsbransjen i 1907 hadde velkjente ingredienser, rent bortsett fra at den også handlet om retten til å ha bart.
Med sin sedvanlige kynisme brukte Macron motstanden mot Le Pen til å bli valgt og gjenvalgt med støtte fra venstresiden. Hvor lenge vil en slik strategi vare?